«Diagnose Helse Nord»?

Innlegg: Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord RHF

DAGENS MEDISIN omtaler i artikkelen «Etterslepet er størst der smitten var minst», en rapport fra Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) om«sørge for-ansvaret» under koronapandemien».

Jeg har behov for en kommentar i håp om å gi bedret innsikt før det etterlatte inntrykket er «Diagnose Helse Nord».

GODKJENT-STEMPEL. SKDE setter i rapporten, i all hovedsak, et godkjentstempel på hvordan helseregionene har ivaretatt sitt sørge for-ansvar under pandemien, på tross av variasjoner i aktivitet og beredskapsnivå. Samtidig stilles det naturlig nok spørsmål om hvordan etterslepet av pasienter som skal til behandling er størst i Helse Nord der smitten er minst.

Dette oppfattes i rapporten som uforståelig. Men er det kanskje omvendt, eller ingen sammenheng i det hele tatt?

HELSEBEREDSKAP. Våren 2020 fikk samtlige helseregioner i oppdrag å forberede seg på verste fall-scenariet. Det har vi gjort også i nord, som SKDEs rapport tydelig viser. Så og si all elektiv aktivitet ble tatt ned for å bygge nødvendig covid-19-beredskap raskt opp, og å bidra til å forhindre smittespredning, i tråd med forventningene. Dette omfattet også planverk og beredskap for Svalbard, eksempelvis den nasjonale Widerøe-ressursen som en løsning for et mulig behov også der.

Det har vært en enorm mobilisering i helseforetakene for å få på plass tilstrekkelig personell, medisinsk utstyr, smittevernutstyr, testkapasitet, opplæring, IKT-systemer og pasienttransport. Alt dette og mer for å møte en pandemi, med stor usikkerhet knyttet til hva vi måtte håndtere. Dette har krevd betydelig innsats og regional samordning og koordinering mellom alle våre seks helseforetak, men også godt samarbeid med fylkesmennene her nord og ut mot kommunene.

FØRSTE BØLGE. Nord-Norge fikk i første bølge lite smitte og få innlagte pasienter, men hadde selvsagt samme høye beredskap som øvrige helseregioner, og vi ble stående lenger.

Vår og sommer kommer sent i nord, og vær og vind var krevende i vår. Ordinære fly ble satt på bakken som følge av covid-19, flyplasser ble stengt og pasienttransport ble samlet sett svært krevende.

Dette skapte nye beredskapsutfordringer og et forlenget høynet beredskapsnivå, ikke minst etter hvert som krav til økt normal og elektiv aktivitet igjen ble forsterket. Samtidig med et fortsatt forhøyet beredskapsnivå.

DEMOGRAFI - OG BÆREKRAFT. Det er ikke noe nytt at spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge har et forbedringsarbeid pågående for å få ned ventetider og fristbrudd, og å videreutvikle kvalitet innenfor vårt ansvarsområde. Dette er et viktig arbeid for å sikre befolkningen i nord et likeverdig tilbud innenfor vårt sørge for-ansvar, som vi utøver gjennom våre helseforetak.

Det kan stilles spørsmål om hvorfor det er slik, og svarene er sammensatte og kan ikke bli helt utfyllende her. Over lang tid har demografi og bærekraftutfordringer rammet nord særlig hardt. Vi leverer spesialisthelsetjenester til ni prosent av befolkningen på et areal som omfatter 45 prosent av Norges landareal hvis man tar Svalbard med, og det gjør vi.

SÆRSKILTE UTFORDRINGER. Rekruttering av helsepersonell er krevende, og vi har mange gode, men små og sårbare fagmiljøer, til dels helt avhengig av fagpersoner i andre sykehus og øvrig innleie av personell. Få private aktører gir tilbud i nord; det er krevende å rekruttere nye private avtalespesialister, og våre pasienter benytter seg i liten grad av tilbud via Helseøkonomiforvaltningen (Helfo).

Pasienttransport er utfordrende: Flyet er bussen i nord for veldig mange av våre pasienter, som i andre deler av landet transporteres i hovedsak med bil. Logistikk er krevende både for å frakte personell, medisinsk utstyr, laboratorieprøver og annet som medikamenter og blod, og transporten påvirkes av vær og vind.

På tross av dette leveres det universitets-, regions- og lokalsykehustjenester på høyt nivå natt og dag i hele Helse nord, ikke glem det.

ANDRE BØLGE. Mye er på plass nå i covid-19-beredskapen i nord, selv om vi fortsatt har arbeid å gjøre for å møte bølge nummer to. Finnmarksykehuset og Hammerfest-hendelsen er et godt eksempel på våre styrker og sårbarheter. Da vi ble nødt til delvis å stenge ned aktiviteten i ett av våre sykehus, måtte alle våre helseforetak sammen håndtere situasjonen. Eksempelvis behovet for forsterket transportkapasitet for pasienter, inkludert behov for transportkuvøse, ble umiddelbart aktualisert.

Nå er vi i grønn beredskap igjen, og vi skal evaluere hendelsen som vil gi viktige bevarings- og forbedringspunkter. Det arbeides hardt i Helse Nord for å hente inn både «slep og etterslep» som vi sier, «slepet» er ventetider og fristbrudd fra før. Men vi forbereder oss på bølge nummer to, enten den kommer eller ikke eller kanskje er der nå.

EN NYTTIG ANALYSE? Det hadde vært nyttig med analyser av hva som skjedde under bølge nummer én.

Kanskje har vi forhold som gjør at vi ikke blir så hardt rammet av en pandemi i nord? Liten og spredt bosatt befolkning med svært lav reisevirksomhet knyttet til blant annet få flyavganger nord–sør, kan kanskje være gunstige betingelser? Kanskje er effekten av smitteoppsporing mer kraftfull på små steder som effektivt kan stenges ned? Eller er det kanskje andre forhold som gjør at vi burde ta ned helseberedskap i nord nå i forhold til andre regioner, med håp om at vi nok en gang får et fredelig forløp?

TYDELIGGJØRING. Det er ingen grunn til å tro at et regionalt helsesystem som har utfordringer under normale betingelser, vil løse de store utviklingsprosjektene i en krise.

Det SKDE peker på, er etter min oppfatning lett å forstå, og har lite med smitteteorier å gjøre. Det var der fra før som «slep», men forsterkes selvsagt av et «etterslep». Koronapandemien tydeliggjør det vi allerede vet, og forsterker behov for videre analyser fra SKDE: Vi må se hva som skjer nå.

Det arbeides hardt nå i Helse Nord for å balansere både beredskap og normal aktivitet, og vi stenger ikke ned slik vi gjorde i vår. Vi håper at dette kommer våre pasienter til gode, selv om det er svært krevende å stå i for våre ansatte og ledere.

KRISER SKAPER MULIGHETER. Det er fristende å sitere selveste Winston Churchill, som sa: «Never waste a good crisis».

Kriser er vonde og tunge, men skaper også kreativitet, samhold og muligheter for varig endring.

Vi imøteser neste rapport fra SKDE.

Ingen oppgitte interessekonflikter