Det handler ikke om at leger skal ta liv

Innlegg: Ole Peder Kjeldstadli, styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død

«HVOR UTGANGSPUNKTET er galest, blir titt resultatet originalest», er et sitat av vår mest kjente dramatiker Henrik Ibsen. Slik leser jeg professor Jana Midelfart Hoffs Legeliv-kommentar i Dagens Medisin.

Alle som har underskrevet sitt eget livstestament, kan selvsagt til enhver tid angre, men når Hoff hevder at dette ikke praktiseres i Nederland, blir hennes utgangspunkt feil. Også når hun hevder videre, slik: «At man ikke skal ha den siste samtalen med et menneske man skal drepe – for å være sikker på om personen virkelig vil dø?».

Selvbestemt frivillig dødshjelp handler ikke om å drepe et menneske, snarere tvert imot. Det handler om å vise nestekjærlighet til et alvorlig lidende menneske i en terminalfase uten håp om helbredelse.

PERSONLIG VALG. Spørsmålet om dødshjelp blir ofte forvansket, og jeg vil derfor peke på at det ikke handler om at leger skal ta liv, men at det er mennesker med en progressiv, ikke helbredelig sykdom eller lidelse som gis rett til å få tilgang til å ta et valg som de selv ønsker – når og dersom de vil – som i flere amerikanske stater.

Legeforeningen i California kjempet, som Den norske legeforeningen, imot dødshjelp fordi foreningen hele tiden har ment at det er i strid med legers etiske forpliktelse å gi pasienter den beste mulige palliative behandlingen, en behandling som altså altfor ofte gir mer lidelse. Men nå har legeforeningen i California endret syn. Valget om å hjelpe noen til å dø, er et personlig valg mellom lege og pasient sier president i California Medical Association, Dr. Luther Cobb.

FORSVARLIGHET. En representant fra legeforeningen i California, Ted Mazer, forteller ifølge San Francisco Chronicle om hvordan hans egne holdninger har endret seg. Han hadde tidligere vært en sterk motstander av legeassistert selvmord, men holdningene endret seg etter at han hadde erfart hvordan lindrende behandling ikke har vært godt nok for enkelte pasienter, samt måten hans foreldre og svigerforeldre døde på.

Den kanadiske legeforeningen har også endret standpunkt, og den vil være med på å legge forholdene til rette for en forsvarlig gjennomføring av legalisert dødshjelp. Foreningen tilbyr sine medlemmer kurs om hvordan de på best måte kan ivareta at pasientene får den hjelp de har rett til å få.

TRYGGHET. Det er viktig for vår trygghet at vi vet at hjelpeapparatet står klar når vi trenger det. Det er imidlertid mange i helsevesenet som klamrer seg til at ressursene må brukes på livshjelp, og ikke dødshjelp.

Praksis i Belgia står i opposisjon til dette: Her konkluderer professor Jan L. Bernheim ved Vrije-universitetet med at legalisering av dødshjelp har bidratt til å forbedre den palliative pleien. Omvendt førte et velutviklet nettverk den palliative etablerte pleien til at legeassistert dødshjelp ble mer akseptert, og det var pasientene som tjente på dette.

NESTEKJÆRLIGHET. Foreningen Christians supporting choice for Voluntary Euthanasia består av engasjerte kristne som støtter voluntær eutanasi, og de hevder at det er i overensstemmelse med Jesus sitt budskap om nestekjærlighet.

Foreningen skriver på sine hjemmesider at deres utfordring – ironisk nok – i hovedsak er motstand fra kristne i de fundamentale kirkene. Etter foreningens oppfatning er disse kirkenes dogmatiske tilnærming forstyrrende for deres arbeid, men de vil arbeide for å nøytralisere dette. Mange moderat kristne fra alle kirkesamfunn støtter opp om foreningens arbeid.

Organisasjonen konkluderer slik: «Alle som lider uutholdelig i en håpløs terminal fase, bør ha rett til å velge en rask, fredfull og verdig død om det er deres siste ønske. Å nekte dem det, er å benekte kristen nestekjærlighet og medfølelse».

VISJONEN. I Ibsens Gengangere blir hovedpersonen Osvald syk, og kommer hjem for å dø av en livstruende sykdom, som arter seg ved anfall av bevisstløshet og tiltakende sløvsinn. Fru Alving forteller at Regine og Osvald er for halvsøsken å regne. Dermed ødelegges Osvalds plan om at Regine skal hjelpe ham å dø med morfin. Osvald ber derfor sin mor om å overta esken med morfintabletter og ber henne gjøre ende på hans lidelser når han trer inn i tredje stadium av syfilis og ikke lenger er i stand til å gjøre det selv. Fremskyndet av brannen får Osvald et nytt anfall og roper: «Mor, gi' mig solen». Hun blir forvirret og handlingslammet og svarer: «Nei; nei; nei! – Jo! – Nei; nei!»

Dramaet ender uavklart.

Vi ønsker at visjonen til Foreningen Retten til en verdig død skal realiseres slik at legevitenskap og sykepleie i positivt samspill med etikere og lovgivere kan skape et samfunn hvor alle mennesker kan gå døden i møte med visshet om at det vil åpnes en vei ut av meningsløs lidelse når dette er vårt høyeste ønske.

Ingen oppgitte interessekonflikter