Den digitale hviskeleken

Kronikk: Andreas Austgulen Westin, overlege ved Laboratoriemedisinsk klinikk ved St. Olavs hospital, og ledende fagekspert for laboratoriemedisin i Helseplattformen
Frode Edvardsen, allmennlege og konstituert overlege ved Laboratoriemedisinsk klinikk ved St. Olavs hospital

HELSEPLATTFORMEN, DET nye journalsystemet ved St. Olavs hospital i Trondheim, har møtt mange utfordringer etter innføringen for to måneder siden. Én av de største utfordringene har vært tilknyttet såkalte e-meldinger, som sendes mellom sykehuset og andre aktører i helsevesenet.

Disse e-meldingene kan bestå av behandlingsoppsummeringer – «epikriser» – besøksnotater – «polikliniske notat» – røntgensvar eller annet. Det er disse meldingene som, etter innføringen av Helseplattformen, i mange tilfeller ikke har kommet frem til mottakerne slik de skal.

Se også: Uaktuelt å stoppe Helseplattformen

DIGITAL HVISKELEK. For en måned siden fortalte fastlegene til NRK om pasientinfo fra sykehusene som var uleselig for fastlegene, og om epikriser som hadde layout som Jan Erik Vold-dikt, og inneholdt nesten uforståelig tekst, eller enda verre, ingen tekst i det hele tatt. Denne uken melder Adresseavisen at problemet med uforståelige eller manglende epikriser vedvarer.

For oss som jobber ved sykehuslaboratoriene – og som daglig sender ut tusenvis av prøvesvar – er problemstillingen ikke helt ukjent, og den er generelt sett heller ikke ny med Helseplattformen.

Vi kaller dette for «den digitale hviskeleken» fordi likheten med selskapsleken er slående.

BUDSKAPET ENDRES. Husker du hviskeleken fra bursdagsselskapene? La oss illustrere situasjonen i utvekslingen av digitale meldinger mellom helseaktører i Midt-Norge som et bursdagsselskap: St Olavs hospital – med Helseplattformen – er bursdagsbarnet. Fastlegene – med sine journalsystemer – er bursdagsgjestene, og Direktoratet for e-helse er bursdagsbarnets mor. Hviskelek står på programmet. Bursdagsbarnet hvisker «Line Danser i journalen» til én av gjestene, og setningen hviskes videre rundt bordet. Til slutt sier den siste gjesten spørrende: «isdans i salen»?

Budskapet har blitt endret på veien og bærer ikke lenger det opprinnelige meningsinnholdet.

HVORFOR GÅR DET GALT? Feil som dette er festlig i en bursdag, men ikke i helsevesenet. La oss nå derfor si at bursdagsbarnets foreldre ønsker å motvirke hviskeleken, slik at budskapet ikke endres når det hviskes. Det finnes to effektive måter å gjøre dette på. Én mulighet er å ha færre bursdagsgjester: ingen gjester, ingen hvisking.

Et annet alternativ er å lage «hviskeregler». Hensikten er å motvirke «hviskeleken», og besørge at mottakeren får budskapet akkurat slik det var sendt. Det siste har man har forsøkt å implementere i hele Helse-Norge. Direktoratet for e-helse har innført nasjonale meldingsstandarder som definerer hvordan ulike elektroniske meldinger skal se ut. Helseplattformen har fulgt disse standardene. Hvorfor går dette likevel galt etter innføringen?

Se også: Helsetilsynet ber om redegjørelse

ULIKE REGLER. For å forstå dette, må vi tilbake til bursdagsselskapet. Bursdagsbarnets mor har altså ropt høyt at «Nå er det kun lov å hviske sykehus som begynner på s». Med denne kunngjøringen har hun definert den nyeste «meldingsstandarden» i hviskeleken. Bursdagsbarnet hørte hva moren sa, og hvisker derfor «St. Olavs hospital» til sidejenta. Men sidejenta har ikke fått med seg at vi har skiftet regler, og tror fortsatt vi holder på med forrige rundes regler, som var «guttenavn». Så hun hører «Olav». Eller kanskje hun ikke hører noe i det hele tatt, fordi hun tenker at «Han hvisket St. Olavs hospital, men det er jo ikke et guttenavn. Jeg ignorerer det hvisket – og venter på et nytt».

Og det er her problemet ligger. Det vi nå ser i Midt-Norge, er bursdagsgjester som praktiserer ulike hviskeregler på samme tid, og feil som oppstår som følge av dette.

ALLE HAR ET ANSVAR. Så hvem har ansvaret for disse feilene? Hvor ligger ansvaret for hviskefeilen? Er det mor til bursdagsbarnet som ikke ropte den siste beskjeden høyt nok? Eller er det gjestene sin feil at de ikke hørte etter? Eller er det bursdagsbarnet sin feil at han satte i gang med å hviske før de andre hadde fått meg seg reglene?

Svaret er ja på alle spørsmålene over. Alle har et ansvar. Direktoratet har ikke lyktes i å bredde ut, og følge opp, sine egne standarder. Journalsystem-leverandørene har ikke i tilstrekkelig grad besørget etterlevelse av nasjonale krav og anbefalinger. Og Helseplattformen satte i gang med de nyeste reglene før mottakerne var klare for dem. Så dette er altså en floke forårsaket av tre parter, som alle tre parter nå arbeider med å løse opp i.

FEIL DIAGNOSE. I laboratoriene har vi opp gjennom årene – i hele Norge og helt uavhengig av Helseplattformen – bevitnet stygge feil som oppstår i den digitale kommunikasjonen i helsevesenet. Det vi har sett, har handlet om laboratoriesvar, men hviskelek-tematikken er den samme. Vi har sett laboratoriesvar-benevninger som byttes ut, ugyldige normalområder som vises, analysenavn som endres til noe fullstendig annet, og prøvekommentarer og fortolkninger som forsvinner.

Vi har til og med sett ombytting av resultater, slik at det elektroniske resultatet «negativ» har blitt til «positiv» hos mottaker, med feil diagnose som konsekvens.

LØSNINGEN. Den digitale hviskeleken har bekymret norske laboratorier i mange år, og bekymrer oss fortsatt. Det er smått ironisk at for akkurat denne utfordringen er Helseplattformen faktisk løsningen snarere enn problemet. Som nevnt: Ingen gjester, ingen hvisking. Pasientinformasjonen på innsiden av Helseplattformen kan ligge fast på ett sted, uten å måtte hviskes frem og tilbake. Vel å merke for aktører som bruker Helseplattformen.

Nesten ingen legekontor i Midt-Norge bruker Helseplattformen ennå. Det er det mange og forståelige grunner til. Men «den digitale hviskeleken» bør ikke være en av grunnene.

Ingen oppgitte interessekonflikter