Bussen er full – hva gjør du?

Innlegg: Clara Sofie Bratholm, lege i spesialisering (LIS) og styremedlem i Yngre legers forening (Ylf)

DET ER MORGENRUSH og du er på vei til jobb. Bussen er full, men du har vært heldig og fått en sitteplass. Så kommer det på en høygravid kvinne. Hva gjør du? Du vet at det er tyngre for kvinnen enn for deg å stå på bussen slik situasjonen er for henne nå. Det er vanskeligere for henne å holde balansen, og konsekvensene for henne – og barnet – kan potensielt bli mye større enn for deg dersom bussen skulle bråbremse og hun skulle ramle. Så du reiser deg og gir plassen din til den gravide – helst før hun er nødt til å be deg om det. Eller?

Ikke hvis du heter Spekter. Da er det ikke snakk om å reise seg før kvinnen har bedt deg ydmykt om du kan gi fra deg plassen, og helst skal hun også fremlegge en legeerklæring som overbeviser deg om at hun virkelig har behov for å sitte. Dette må vi i hvert fall tro ut i fra den nye praksisen arbeidsgiver legger opp til for høygravide leger på sykehus.

HØYGRAVID PÅ VAKT. Alle vet at vaktarbeid er tyngre enn vanlige arbeidsdager på sykehuset – på sengepost, på poliklinikk eller med papirarbeid. Vaktarbeid er travelt, ofte med begrensede muligheter til å gå på do og spise, det kan være fysisk krevende og man står alene med et stort ansvar. Å være høygravid, er sjelden forenlig med slikt vaktarbeid og kan potensielt utgjøre en risiko for mor og barn – og for pasientene den gravide legen skal ha eneansvaret for på vakt.

Allikevel mener arbeidsgiver at hver enkelt høygravid skal måtte søke om tilrettelegging og eventuelt vaktfritak «i samråd med behandlende lege», ifølge et intervju i Dagens Medisin med Spekters kommunikasjonssjef Ingvild Dahl Dørnes.

Flertallet av medisinstuderende, nyutdannede og yngre leger er kvinner, og flertallet av dem kommer til å jobbe på sykehus og gå vakter. Det store flertallet kommer til å bli gravide i løpet av sitt yrkesliv på sykehus. De aller fleste vil ha behov for vaktfritak mot slutten av svangerskapet.

DETTE ER HVERDAGEN. Dette er ikke en problemstilling som gjelder noen få. Det er hverdagen på alle sykehus landet over. En kollektiv avtale om rett til vaktfritak i siste trimester er derfor praktisk både for arbeidstaker og arbeidsgiver, og det gir den gravide en trygghet om at arbeidsplassen ivaretar henne også i perioder hun går gravid.

Avtaleteksten under overskriften «Rett til vaktfritak» i legenes tariffavtale har i lang tid også blitt praktisert som dette; rett til fritak fra vakt og heller arbeid med fulle uker med vanlig dagarbeidstid. Den gravide beholder full lønn og mister ikke tid i spesialisering. Dette er viktig i et likestillingsperspektiv. Å bære frem et barn, skal ikke føre til økonomisk tap og unødvendig akterutseiling karrieremessig.

Den nye praksisen Spekter nå har lagt opp til, innebærer at den gravide selv må be om og dokumentere behovet for vaktfritak. Behandlende lege/jordmor skal fylle ut skjema om tilrettelegging. Individuell tilrettelegging medfører ekstra arbeid både for den gravide selv, hennes behandlende lege/jordmor og personaladministrasjonen på sykehuset.

SYKELIGGJØRING. Denne praksisen innebærer også en sykeliggjøring av gravide, der lege/jordmor må involveres for å dokumentere at friske, høygravide ikke kan gå vakt. Er det virkelig nødvendig når sunn fornuft ikke levner tvil om at vaktsituasjonen ofte ikke er forenlig med status høygravid?

Mange gravide vegrer seg for å bli brysomme på denne måten, særlig gravide som står i kortvarige vikariater og ikke vet om de har en arbeidsplass å gå tilbake til etter foreldrepermisjonen.

Tilretteleggingen kan også medføre at den gravide blir møtt med krav om å gå ned i lønn. Selv om tariffavtalen gir rett til full lønn for gravide, hevder arbeidsgiver i flere tilfeller at tilretteleggingen begrenses til situasjoner hvor den gravide opprettholder totalt timeantall og dermed jobber mer enn full stilling og lengre dagarbeidstid enn det som er vanlig ved avdelingen. Dersom den gravide ikke klarer dette, møtes hun med at lønn må reduseres, jamfør et oppslag i Aftenposten nylig om en høygravid lege som ble satt opp på vakter med 10-timers lange dager.

MÅ NAV BETALE? Dette får betydning for lønnsutbetalingen ikke bare i den perioden vedkommende er gravid, men også i hele foreldrepermisjonsperioden hennes. Den enkleste utveien vil fort bli en sykmelding – da slipper man å bry arbeidsgiver med individuell tilrettelegging, og den gravide unngår et eventuelt økonomisk tap. Sykmelding = full lønn. Regningen går til Nav.

Dette setter oss tilbake til slik situasjonen var før bestemmelsen om de gravide kom inn i tariffavtalen i 2003. Det er uakseptabelt at vi skal ha et system som premierer at resultatet blir sykmelding.

STREKK UT HÅNDEN! «Leger skal ikke ha særbehandling», sier Spekter.

Vi hører sjelden dette argumentet når leger «særbehandles» med vakter med en arbeidsbelastning og et ansvar som ikke kan sammenlignes med noen andre yrkesgrupper på sykehuset.

Så Spekter: Kan dere ikke rekke ut en hånd til alle deres nåværende og fremtidige kvinnelige legearbeidstakere og si: «Dere er velkomne hos oss også når dere er gravide. Vi kommer til å reise oss på bussen for deg, og du kommer til å få vaktfritak uten masse dikkedarer når du er frisk og høygravid».

Ingen oppgitte interessekonflikter