Bør fastlegene avlastes mer også i Norge?

Kronikk: Kjetil Telle, fagdirektør for helsetjenesteforskning i Folkehelseinstituttet
Kjersti Eeg Skudal, seniorforsker, Folkehelseinstituttet
Olaf Holmboe, forsker, Folkehelseinstituttet

FASTLEGER I NORGE har svart på Commonwealth Fund sin spørreundersøkelse om hvordan allmennlegene vurderer helsetjenestesystemet i sitt land. Elleve land deltok, deriblant Sverige, Tyskland, Nederland og USA.

Norske fastleger oppgir at de har mange flere arbeidstimer per uke enn de hadde for ti år siden. Men sammenlignet med allmennleger i de andre landene i undersøkelsen, benytter de i liten grad annet helsepersonell med høy utdanning i sin praksis.

Når regjeringen i vår skal legge frem handlingsplanen for allmennlegetjenesten, bør det drøftes hvordan annet helsepersonell kan trekkes tettere inn i fastlegepraksisene også i Norge.

FINT Å VÆRE FASTLEGE I NORGE. Ingen andre land enn Sverige og USA har færre pasienter per uke enn de norske fastlegene. De norske fastlegene oppgir også at de kan bruke mer tid per pasient enn allmennlegene i de aller fleste andre landene. Fastlegene i Norge opplever sågar jobben som mindre stressende enn kolleger i utlandet, og over 90 prosent er ekstremt, svært eller moderat fornøyd med jobben som lege.

Selv når det kommer til arbeidstid per uke, står det ikke så ille til i Norge. De norske fastlegene oppgir å jobbe 49 timer per uke. Dette er mindre enn i for eksempel Tyskland (52), USA (51) og Nederland (50), men langt mer enn i Sverige (38).

ARBEIDSTIDEN ØKER. Likevel viser undersøkelsen at norske fastleger er mindre fornøyd med sin daglige arbeidsmengde enn snittet for de andre landene. Mens 54 prosent av de utenlandske allmennlegene oppgir å være ekstremt, svært eller moderat fornøyd med sin daglige arbeidsmengde, svarer bare 36 prosent av de norske fastlegene det samme.

Flere av hovedresultatene i årets undersøkelse er i tråd med tilsvarende undersøkelse i 2009. Også da fant man høyere jobbtilfredshet blant norske fastleger enn snittet i de andre landene.

Ett resultat er imidlertid ulikt: I 2009 var gjennomsnittlig arbeidstid blant norske fastleger på cirka 40 timer per uke, mot 49 timer i 2019. De andre landene har ikke hatt en tilsvarende økning. Da er det kanskje ikke så rart at norske fastleger ser utfordringer med sin daglige arbeidsmengde.

FÆRRE VELUTDANNEDE KOLLEGER. Til tross for den store arbeidsmengden viser undersøkelsen at norske fastleger i liten grad benytter helsepersonell med høy utdanning innenfor sin praksis. Hele 98 prosent av norske fastleger svarer at legesekretærer gir helsetjenester til pasientene, mot bare 44 prosent i andre land.

Bruken av helsepersonell med høyere utdanning derimot, slik som fysioterapeuter, psykologer og spesialistsykepleiere, er langt lavere i Norge enn i de andre landene. Sykepleiere er med og gir helsetjenester ved 66 prosent av allmennlegepraksisene i andre land, mens 50 prosent av fastlegene i Norge svarer det samme. I Sverige oppgir 99 prosent at sykepleier er inne i praksisen.

For psykologer er forskjellen enda større, med 16 prosent i Norge mot 96 prosent i Sverige – og med et snitt på 45 prosent i de øvrige landene. Norske fastleger oppgir knapt å ha ernæringsfysiolog eller farmasøyt inne i sin praksis (seks prosent), mot rundt en tredel i de andre landene.

AVLASTNING. Denne undersøkelsen bygger opp under primærhelsetjenestemeldingens (St. meld 26, 2014–15) påpeking av behovet for å vurdere mer bruk av primærhelseteam i Norge. Den faglige og teknologiske utviklingen, og pasientenes ønsker, har gjort at flere oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Tilsvarende må oppgaver flyttes fra fastlegene til andre yrkesgrupper eller pasientene selv.

Legeressursene må brukes der de trengs mest, og annet helsepersonell bør overta oppgaver de kan utføre på en like god eller bedre måte enn legene.

MER UTPRØVING. I kjølvannet av primærhelsetjenestemeldingen pågår det forsøk med primærhelseteam med blant andre fastlege og sykepleier i flere kommuner. Slike forsøk er nødvendige for å finne ut hvordan fastlegeordningen kan organiseres for å tilpasses behovene til fremtidens pasienter. Men for å avlaste fastlegene og bruke legeressursene inn mot de pasientene som trenger det mest, bør vi også se på hvordan andre yrkesgrupper, som psykologer, farmasøyter og fysioterapeuter, bedre kan trekkes tettere inn i fastlegepraksisene også i Norge.

Å finne ut hvilke oppgaver som kan flyttes mellom yrkesgrupper, og hvordan arbeidet skal organiseres, er en svært viktig og vanskelig oppgave – når vi samtidig skal sikre kvalitet og kostnadseffektivitet i fremtidens helsetjenester i alle landets store og små kommuner. Mer samlokalisering er bare et første skritt.

Effektiv bruk av de samlede personellressursene må være et sentralt moment i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som regjeringen legger frem senere i vår. Ett viktig spørsmål er: Kan finansieringsordningene utformes slik at legene stimuleres til å trekke andre yrkesgrupper tettere inn i fastlegepraksisen, også i Norge?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen