Betraktes sykepleieren fortsatt som legens assistent?

Kronikk: Jan-Eilert Pedersen, sykepleier i Notodden kommune og student i avansert klinisk sykepleie (AKS) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

DET SPILLES mye på frykt og fordommer. Er det virkelig slik at legene tror de er de eneste som er i stand til å vurdere en pasient faglig? Dette virker noe arrogant – og lite kunnskapsbasert.

Les: Sykepleiere kan ikke jobbe som leger 

Modeller for avansert klinisk sykepleie (AKS) har fungert siden 1960-tallet, og de har funnet sin rolle over hele verden. I USA alene er det nærmere 300.000 Nurse Practitioners. De fungerer utmerket i mange land. Hvorfor er det slik at denne utdanningen, som fungerer godt i land vi sammenligner oss med, blir tatt imot med skepsis i Norge? Skyldes det fordommer, frykt og profesjonskamp?

FRYKTBASERT DEBATT. Diskusjonen er preget av at det spilles på frykt. Det påstås at sykepleiere ikke er i stand til å vurdere og behandle pasienter selvstendig.

La oss snu spørsmålet på hodet: Hvor mye kunnskap bør en sykepleier besitte for å ha behandlingsansvar for en pasient? Eller er det ikke kunnskapen som er problemet, men tittelen på yrkesutøveren? Dreier det seg om: Ja takk til mer kunnskap, men om nei takk til flere rettigheter? Er det en effektiv bruk av kompetansen at kompetent helsepersonell ikke har muligheter til å handle?

UTVIKLINGEN. Helsevesenet er i utvikling. På 1960-tallet var måling av blodtrykk sett på som en legeoppgave. På 1990-tallet var innlegging av urinkateter på menn sett på som en legeoppgave. Å legge inn venefloner, ta arterielle blodgasser og primær-suturering av sår har tidligere vært sett på som legeoppgaver. I dag er dette like gjerne oppgaver som utføres av sykepleiere.

Bruk av stetoskop, som i mange år vært sett på som verktøy forbeholdt legene, har nå også fått plass i sykepleiernes grunnutdanning. I dag utfører sykepleiere ultralyddiagnostikk, driver sykepleiedrevende poliklinikker, setter FICB blokader på hoftefracturer og intuberer pasienter.

Er det slik at i primærhelsetjenesten vurderes sykepleieren fremdeles til å være legens assistent, fremfor en selvstendig profesjon?

MAKSI-SYKEPLEIERE. En Nurse Practitioner, eller avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) på norsk –er en sykepleier med avansert kunnskap som er trent på å vurdere udiagnostiserte pasienter, og som kan vurdere pasienter selvstendig.

Vi har minimum masterutdanning, det vil si fem års universitetsutdanning. Vi er ikke «mini-leger», som enkelte hevder, eller et dårligere tilbud til sine pasienter. Vi er «maksi-sykepleiere» og representerer et bedre tilbud enn i dag. Vi er sykepleiere som har høyere kompetanse til selvstendig å vurdere pasienter. Vi arbeider i team, eller selvstendig. For eksempel finnes det modeller der flere AKS-ere har ansvar for 100–150 skrøpelige eldre støttet av en allmennlege eller geriater. De har selvstendig behandlingsansvar – og må selv vurdere når pasienten bør vurderes av andre. De er fullt klar over begrensningen i sin kompetanse.

Dette bør være en selvfølge for alle helsearbeidere uansett utdanning.

FALSK LEGEMANGEL. I dag finnes det mange skrøpelige eldre i eget hjem og i omsorgsboliger som sjeldent eller aldri finner veien til et legekontor fordi de er for redusert. Det er pasienter som dør i eget hjem, og som lider under mangelfull og dårlig palliativ oppfølging. Påstanden om at allmennlegen er første møte med pasientene, stemmer dårlig med virkeligheten i disse tilfellene. Denne pasientgruppen blir vurdert av sykepleiere med lavere kompetanse enn en AKS, og behandlingen blir bestemt gjennom digital brevveksling med legekontoret eller over telefon.

Utfordringene i årene fremover vil ikke bli mindre. Vi har allerede i dag en falsk legemangel, timevis med ventetider på legevakter og akuttmottak og en voksende hjemmetjeneste med minimal legeoppfølging. Vi har allerede i dag en sykepleiekrise. De pasientene som får en AKS til å vurdere seg, er heldige. Det er synd at det forsøkes å bygge opp en frykt om at dette er et dårligere tilbud.

KVALITET. Primærhelsetjenesten trenger å beholde sykepleiere med ambisjoner, krefter og vilje. AKS-ene gir en sårt tiltrengt karrieremulighet for sykepleiere som trives med å arbeide mer selvstendig og ta større ansvar. Det er ikke slik at man kan sørge for flere sykepleiere gjennom å holde igjen dem som har større ambisjoner. Sykepleietjenesten lider av at nyutdannede frykter å stå i tjenesten. Den står ofte alene – og med mangelfull støtte fra legetjenesten. AKS-ere vil være en faglig støtte for tjenesten

Det er ikke slik at AKS-ere ønsker å være leger. AKS bygger på et komplimentærsyn mellom naturvitenskapelig og humanvitenskapelig kunnskap. AKS-ere legger vekt på det holistiske og personsentrerte møte med pasienten. Vi er stolte sykepleiere. Kanskje det er derfor pasienter og pårørende er godt fornøyd med omsorg og behandling gitt fra AKS-ere – og at kvaliteten er målt til å være like god som av legene?

LÆR MER! Les gjerne om AKS fra vårt naboland, den svenske regjeringens dokument: «Framtidens spesialsykepleiere – ny rolle, nye muligheter 2018». Les særlig fra sidene 162-til 177. På side 174 står det hvordan våre kolleger – leger og sykepleiere – tar imot disse nye rollene ved implementering og hvordan det endrer seg etter hvert. Det kan være lærerikt.

Sjekk også Nederlands kompetanserammeverk om AKS; Nurse Practitioner professional competency framework – 2019. Supplert med «Avansert Klinisk Sykepleie» av professor Lisbeth Fagerstrøm (red.), Gyldendal 2019, kan du finne mye oppsummert kunnskap om AKS-profesjonen i disse kildene. 

La oss sammen gå forlengs inn i fremtiden. La oss bygge fremtidens helsevesen på samarbeid og respekt for hverandres kunnskap og egenskaper, fremfor å spre frykt, fordommer og legge opp til profesjonskamp.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren har ingen interessekonflikter, men opplyser at han gar 11 års bakgrunn som sykepleier i akuttmottak, legevakt, akuttmottak og åtte år i primærhelsetjenesten.