Bedre hjelp for sårbare unge med ny tjenestemodell?

Kronikk: Kristin Trane, faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) og leder av Nasjonalt implementeringsteam for FACT Ung,
* sammen med kolleger innen psykisk helsearbeid 

DET KAN handle om Martin på 18 år som har angst, som har falt ut av videregående, mistet kontakten med vennene – og som har foreldre som bare kan drømme om at han kommer for sent hjem en lørdag. Eller det kan handle om Sofie på 16 år som er rasende på systemet etter å ha flyttet fra fosterhjem til fosterhjem, som ikke greier å knytte seg til voksne eller møte opp til samtalene hos BUP.

Dagens tjenestetilbud er ikke godt nok. FACT Ung-team er tverrfaglige, oppsøkende team som skal gi recovery-orientert, langvarig, helhetlig og sammenhengende oppfølging og behandling til unge i aldergruppen 12–24 år som har, eller som en er bekymret for, har alvorlige psykisk helse og/eller rusmiddelutfordringer, og som trenger tjenester fra flere aktører.

ANSVARSAVKLARING. Flere rapporter har pekt på at hjelpen mange av disse ungdommene tilbys, er lite tilgjengelig og fleksibel, at ulike utfordringer ses for lite i sammenheng, og at mange unge med oppfølging fra barnevernet ikke får god nok hjelp med psykiske utfordringer.

Samhandlingsutfordringer mellom tjenestene gjør at det ofte ikke er god nok ansvarsavklaring mellom tjenestene. Dette kan føre til at fastlegen tror Sofie følges opp av BUP, at skolen ikke vet at hun har flyttet, eller at barnverntjenesten ikke vet at hun måtte på legevakten lørdag.

UTILSTREKKELIG. Det er mange dyktige fagfolk i barn-/unge-feltet, men de jobber i et system som gjør det vanskelig å gi god nok hjelp. Barneombudet har pekt på at BUP i liten grad jobber oppsøkende for å nå ungdommer som det er vanskelig å komme i posisjon til.

Riksrevisjonen har trukket frem at mange behandlere i BUP opplever at de ikke har nok fleksibilitet i måten å jobbe på, og at de ikke kan gi lange nok behandlingsforløp. Dette kan for eksempel gjøre at behandlingen avsluttes for tidlig, eller når unge ikke møter opp til samtaler. 

Mange unge har behov for tid til å bygge relasjon med behandler, og de ønsker muligheten til å møtes utenfor kontoret.

POLITISK STØTTE. Vi må gi sårbare ungdommer bedre hjelp. Derfor er vi glade for at både den forrige og nåværende regjering har tatt et viktig grep – at politikerne satser på FACT Ung. Dette gjør de gjennom en tilskuddsordning som skal stimulere til opprettelse av FACT Ung-team.

Da helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) åpnet Nasjonal oppstartkonferanse for FACT Ung 1. november, sa hun blant annet at det er på tide å bygge ned skillene mellom tjenestene og gi oppfølging på unges premisser, på deres arena. Hun beskrev FACT Ung som en tjenestemodell som kan bidra til dette.

FACT UNG GIR IKKE OPP. FACT Ung-team skal reise ut dit ungdommen er, bruke tiden det tar å komme i posisjon til de unge, gi hjelp så lenge de trenger det og koordinere tjenestene de unge er i behov av. Det betyr at foreldrene til Martin ikke skal trenge å møte behandler etter behandler for å fortelle deres historie, eller måtte koordinere tjenestene selv.

Et FACT Ung-team skal ikke avslutte behandlingen når en ungdom uteblir fra samtaler, kommer ruspåvirket til avtaler, eller gang på gang ikke svarer når teamet førsøker å få kontakt. Et FACT Ung-team skal prøve, igjen og igjen. Det gjelder også hvis en ungdom blir innlagt, må bo på institusjon eller bytte fosterhjem.

ØKT MESTRING. Forskning på norske Flexible Assertive Community Treatment (FACT)-team peker på at modellen kan bidra til bedre samhandling mellom tjenestene, og fungere i en norsk kontekst.

Evalueringen av de tre første norske FACT Ung-pilotene sier oss at både de unge og deres foreldre opplever at FACT Ung-team gir bedre hjelp enn tidligere tjenester, og er mer tilgjengelige og tilpasset deres behov.

De unge beskriver en opplevelse av å bli hørt, akseptert, at de får tid til å bygge relasjon, og at de opplever økt mestring i hverdagen. 

TILBUD TIL FLERE? For å bistå kommuner og helseforetak i å etablere og drifte FACT Ung-team, samarbeides det på tvers av kompetansesentre. Det er nå etablert rundt 14 FACT Ung-team i Norge, men det er potensial for mange flere. For å sitere helse- og omsorgsministerens kommentar til den nasjonale evalueringen: «Jeg merker meg at både de teamansatte, samarbeidspartnere, pårørende og de unge selv, mener at FACT Ung-tilbudet bør bestå og videreutvikles, og at flere bør få tilbud om FACT Ung».

Snart lyser Helsedirektoratet ut tilskuddsmidler for forprosjekt og drift av FACT Ung-team. Vi håper flere kommuner og helseforetak ser på muligheten for at de, i samarbeid, kan etablere slike team.

Vi mener at FACT Ung-team kan bidra til bedre hjelp for disse ungdommene, bedre hjelp til Martin, Sofie og andre sårbare ungdommer.

Interessekonflikt/disclaimer: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) koordinerer, på oppdrag fra Helsedirektoratet, den samlede implementeringsstøtten for FACT (Flexible Assertive Community Treatment) Ung-team. Dette oppdraget, og NAPHAs øvrige drift, finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet.

* MEDFORFATTERE: Bak kronikken stiller disse seg: 
Ellen Hoxmark, leder av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) 
Bjørn Stensrud, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser (NKROP) 
Dagfinn Bjørgen, leder av Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)
Kristine Amlund Hagen, leder av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)
Kaja Kierulf, leder av Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP Øst og Sør)  
Monica Martinussen, leder av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Nord (RKBU Nord)  
Ann Heidi Nebb, leder av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Vest (RKBU Vest) 
Marit By Rise, leder av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Midt-Norge (RKBU Midt-Norge)  
Henning Pedersen, leder av Kompetansesenter Rus Oslo (KORUS Oslo).