Avvikling av FBV innen rusbehandling – et varslet helsepolitisk problem
En avvikling av Fritt behandlingsvalg (FBV) viser mangel på respekt for pasientene, for pårørende og for samfunnsøkonomien. Å legge ned ordningen for å overføre midler til offentlig virksomhet, kommer ikke bare til å redusere pasientenes mulighet til å velge, men også til å få behandling.
Kronikk: Stein Bergheim, overlege, spesialist i allmennmedisin ved Vitalis helse, avd. Holmen gård i Gjerstad
FRITT BEHANDLINGSVALG innebærer kort sagt at alle pasienter har rett til å velge blant godkjente behandlingssteder for planlagte innleggelser. Sykehusbehandlingen er gratis for alle pasientene, enten de er rike eller fattige, og ordningen har bidratt til å kutte ventetiden på behandling for flere pasientkategorier.
Regjeringen vil ta bort denne muligheten fra nyttår. Jeg vil her belyse noe av effekten dette kan ha på for rusavhengige som behøver behandling i døgninstitusjon.
Se også: Vi støtter avviklingen av Fritt behandlingsvalg
LETTBEINT IDEOLOGI. I Dagbladet 21. oktober leste vi at helseminister Ingvild Kjerkol «nesten danser opp trappa» til et møte om saken. Dette er synlig glede over avviklingen av Fritt behandlingsvalg. Hun smiler bredt på det ledsagende fotografiet. De mange rusavhengige som venter på behandling i institusjon, har ingen grunn til å smile. Fra 1. januar 2023 er det inntaksstopp hos private aktører og uklart hva som skjer deretter.
Helseministeren påstår i fullt alvor at de private institusjonene er velferdsprofitører med sugerør i statskassen. Hvilken tykkelse er det i tilfelle på sugerøret til de offentlig eide?
Forslaget om å bryte opp ordningen, virker dårlig gjennomtenkt og lite planlagt. Det viser mangel på respekt for pasientene, pårørende og for samfunnsøkonomien. Argumentene er ideologiske på en gammelmodig måte, litt 1960-talls, og basert på pasientstatistikk fra 2018.
Vi har sett at helsemyndighetene, uansett regjering, har sittet handlingslammet og sett fastlegekrisen utvikle seg dramatisk over et tiår. Det gir ingen tillit til at de skal klare å sikre en god overgang til offentlig drevet døgnbehandling.
UKLARHETER – OG FORVIRRING. Mange rusmisbrukere har psykiske problemer og komplekse posttraumatiske tilstander. Dette er begynnelsen på et forverret tilbud til de pasientene som er lettest å ignorere. Helseministeren har kanskje ikke hatt så mye kontakt med denne pasientgruppen?
Politisk ledelse virker forvirret. Først skulle man avvikle ordningen fra 31. desember i år, så ble det 30. juni neste år, og nå 31.desember 2023. Kostnadene for et dårlig og hasteinnført prosjekt er stor for pasientene, pårørende, det øvrige helsevesenet, Nav og andre.
Pasientene innvilges døgnopphold av helseforetakene innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser. Oftest innvilges behandlinger på mange måneder. Det finnes politikere og noen fagfolk som mener dette er urimelig lang tid. De mener det offentlige kan gjøre det raskere og billigere. Dette finnes det liten grunn til å stole på. De offentlig eide institusjonene for rus og psykiatribehandling har hatt flere årtier på seg til å etablere tilstrekkelige behandlingstilbud uten å lykkes.
GODE RESULTATER. Ved det private sykehuset der jeg arbeider, er det nær 40 pasienter, to spesialistleger, to psykologer, seks behandlere som arbeider med kognitiv, psykodynamisk og mentaliseringsbasert terapi. I tillegg finnes spesialsykepleiere, sykepleiere og vernepleiere, sosionom og miljøarbeidere. Pasientene får individuell psykoterapi en til to timer per uke. De får delta flere ganger per uke i ulike gruppeaktiviteter som friluftsliv, fysisk trening, kunstterapi, snekkerverksted, yoga, gruppeterapier og organiserte fritidssysler. Dessuten er pasientene kontinuerlig i en miljøterapeutisk setting.
Resultatene så langt er gode. Vitterlig har ingen offentlig eide behandlingsted et lignende tilbud.
SUGERØR I STATSKASSEN? Prisen for døgnbehandling i privat regi er på 3000–5400 per døgn. Offentlig eide institusjoner koster 10.000–15.000 kroner per døgn i Helse Sør-Øst.
Helseministeren påstår i fullt alvor at de private institusjonene er velferdsprofitører med sugerør i statskassen. Hvilken tykkelse er det i tilfelle på sugerøret til de offentlig eide?
Ventetiden har siden Fritt behandlingsvalg ble innført, gått ned fra 60 til 30 dager. Når Arbeiderpartiet og helseministeren utbasunerer at den ikke har gått ned, benytter de seg av tall fra 2018. Vi andre lever i 2022.
BEHANDLINGSTIDER. Rusmisbrukerne roterer i svingdører mellom fastlege, psykiatrisk poliklinikk (DPS), avrusing, Nav – og ofte også legemiddelassistert rusbehandling (LAR) med metadon eller lignende. Dette kan pågå i årevis, avbrutt av korte opphold på døgninstitusjoner. I offentlig eide døgninstitusjoner får pasientene inntil 70 dagers behandling, men vanligvis mindre. 70 dager er oftest altfor kort tid. Det er vanskelig å beregne totalkostnaden for slike behandlingsløp.
Behandlingen av denne pasientgruppen behøver, tar tid som følge av deres bakgrunn. Noen er født inn i en menneskelig misære. Noen er født med abstinens. De har vært ofre for, og vitner til, vold, fyll og annen rus. Det forekommer seksuelt misbrukt fra barnsben av. De har tydd til rus for i det hele tatt orke å leve. Livet til disse pasientene har ofte vært en lang serie av traumer. Voldtekt og prostitusjon er vanlig. Å gjøre mennesker med en slik bakgrunn til rusfrie arbeidsmennesker på noen uker, virker ikke realistisk.
TILBAKEFALL. Hvorfor er tilbakefall så vanlig? Behandlingen er for kort og pasientene havner i sitt gamle rusmiljø etter utskrivingen. De som har brukt alkohol, heroin og amfetamin, har skader i hjernen som kan være til hinder for opplevelsen av normal glede og fungering fordi nervebaner og systemer med signalsubstanser er forstyrret, noen ganger for alltid. Det er vanlig med tilbakefall i forbindelse med reaktivering av traumer. Det gjenskaper en følelse av håpløshet og meningsløshet. Da er det lett å ty til rus igjen.
Å legge ned Fritt behandlingsvalg for å overføre midler til offentlig virksomhet, kommer ikke bare til å redusere pasientenes mulighet til å velge, men også til å få behandling. Dessuten må bevilgningene økes til det offentlige ettervernet, slik at de som har vært på døgnbehandling får et tilbud som er til langsiktig hjelp med rusfrihet og bedre psykisk helse. Dette vil gi bedre samfunnsøkonomisk effekt.
TYKK LOMMEBOK? Fritt behandlingsvalg er ikke bare for dem med tykke lommebøker, slik helse- og omsorgsministeren sier.
Jeg har ingen pasienter med tykk lommebok, men flere gjeldsslaver.
Fra nyttår blir det mange på venteliste uten behandlingstilbud – på ubestemt tid.
Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren har 35 års erfaring som lege og bakgrunn fra psykiatrisk sykehus, Ila Landsfengsel, cirka 15000 sykebesøk i Oslo, 15 år som psykoterapeut og lang erfaring fra allmennmedisin i distriktene. I oktober sluttet han som fastlege i Telemark og er nå overlege, spesialist i allmennmedisin ved Vitalis helse, avd. Holmen gård i Gjerstad.