Åpne om vaksineeffekt

FHI er svært opptatt av å skaffe kunnskap om vaksinenes effekter, både de gode effektene og de negative effektene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Geir Bukholm Foto: Siri Ø. Eriksen

Debattilsvar: Geir Bukholm, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet.

JARLE AARSTAD stiller spørsmål ved hvordan FHI publiserer data om vaksinestatus for de som legges inn på sykehus med covid-19. Han antyder også at vi har sluttet å kommunisere om vaksineeffekt. Det er feil.

FHI har som prinsipp å være åpne om det vi vet og ikke vet. Dette gjelder også kunnskap om vaksineeffekt, både hvordan vaksinene beskytter mot infeksjon og hvilke bivirkninger de kan ha. Vi har brukt og bruker store ressurser nettopp på å gjøre så mye informasjon og data tilgjengelig som mulig.

Vi har kommunisert tydelig om at vaksinenes beskyttelse mot mild og moderat infeksjon avtar etter uker, men at vaksinenes beskyttelse mot alvorlig sykdom og død har lengre varighet. For deltavarianten og omikronvarianten var det først og fremst beskyttelse mot alvorlig sykdom som var den viktigste vaksineeffekten.  Det har vi også kommunisert tydelig.  

SKJULER INTET. Vi skjuler ikke noe – men vi har begrensninger. På instituttets nettsider har vi publisert 117 ukerapporter til nå. I tillegg kommer modelleringsrapportene i sin helhet, 37 risikovurderinger, statistikk over antall rapportert smittede, innlagte på sykehus, innlagte på intensivavdeling, døde, antall vaksinerte med, 1, 2, 3 og 4 vaksinedoser – for å nevne en del men langt fra all informasjon som er utarbeidet hver dag og uke siden pandemiens begynnelse. De siste fullversjonene av ukerapportene var på rundt 70 sider. De ble utarbeidet og skrevet hver uke – en ressurskrevende rapportering. Pandemien er nå i en roligere fase i Norge. Vi har derfor redusert noen av måltallene vi rapporterer på. Dette vil imidlertid bli trappet opp igjen dersom smittesituasjonen forverrer seg.

nettsidene redegjør vi for at vi fra og med uke 23 publiserer en samlet rapport for covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner hver andre uke. Vi redegjør også for at rapporten er mindre omfattende enn tidligere og nå består av utvalgte tabeller og figurer over de viktigste indikatorene for å følge epidemien i Norge. Vi skriver også at vi følger situasjonen nøye.

ENKEL LOGIKK. Aarstad etterspør informasjon om vaksinestatus for de som legges inn på sykehus. Han påpeker at «andelen av covid-19-assosierte innleggelser var høyere for vaksinerte enn uvaksinerte i ukene før FHI sluttet å publisere disse dataene». Det har lenge vært kommunisert fra vår side at når en stor andel av befolkningen er vaksinert, vil også en stor andel av de som er innlagt på sykehus nødvendigvis være vaksinert. Logikken er enkel: Dersom en vaksine gir en 90 prosent beskyttelse mot sykdom og 100 prosent av befolkningen er vaksinert, vil det blant de 10 prosentene som ikke er beskyttet, være noen som blir innlagt på sykehus. Hundre prosent av dem vil jo være vaksinert i dette tilfellet. 

Vi skjuler ikke noe – men vi har begrensninger

Men vi følger nøye med på om vi ser en økning i antall sykehusinnlagte med alvorlig sykdom hos de som har fått henholdsvis 1, 2 og 3 vaksinedoser. Så langt har det vært svært få eldre enn 65 år som innlegges på sykehus med alvorlig sykdom etter at de har fått 3 vaksinedoser, og det er svært få med alvorlig sykdom under 45 år, og som har fått 2 vaksinedoser som er innlagt på sykehus. Vi vil imidlertid forvente at dette vil endre seg og at det vil oppstå et behov for å vaksinere med en oppfriskningsdose nummer 2, spesielt hos de aller eldste.

RESSURSKREVENDE. Denne overvåkningen er svært ressurskrevende, men er viktig for oss. Nå prioriterer vi i tillegg mer utdypende vitenskapelige studier av de ulike vaksinenes effekt, blant annet i samarbeid med fagfolk fra de andre europeiske land. Noen av disse analysene gjøres på oppdrag fra det europeiske legemiddelbyrået og det europeiske smittevernbyrået. Vi vil dele disse resultatene når analysene er ferdig.

FHI er svært opptatt av å skaffe kunnskap om vaksinenes effekter, både de gode effektene og de negative effektene. Vi er også opptatt av at denne kunnskapen formidles på en åpen og nøktern måte. Men i perioder med lavere smittepress må vi, for å beskytte ansatte mot et urimelig arbeidspress, trappe ned på blant annet rapporteringsfrekvens og omfang av våre publikasjoner. Når smittesituasjonen endrer seg, vil vi selvfølgelig øke rapporteringsfrekvensen, og vi vil gå ut med enda mer detaljert informasjon. FHI har ikke sluttet å følge med på koronavaksinenes effekt.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS