Løftebruddordningen
LEDER: Halvannet år etter at politikerne bebudet en total gjennomgang av fristbruddordningen, blør fortsatt helseforetakene millioner de kunne ha brukt til å ansette egne folk. For ingenting har skjedd med en ordning som opplagt ikke fungerer etter intensjonen.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Her har både Helfo og politikerne begått et klart fristbrudd Martin Gray
DAGENS MEDISIN satte søkelys på konsekvensene av fristbruddordningen i mars i 2021. Vi beskrev en virkelighet som spesielt rammet små sykehus, og særskilt sykehusene i nord. Da hadde Finnmarkssykehuset over ni år betalt ut 75 millioner kroner til private behandlere, som har overtatt pasienter sykehuset ikke hadde kapasitet til – og dermed gikk til fristbrudd.
SENTERPARTIETS Kjersti Toppe mente da at ordningen hadde utspilt sin rolle. Ap-leder Jonas Gahr Støre ville ha en grundig gjennomgang av ordningen. Nå sitter begge partiene i regjering, og de har all makt og mulighet til å endre den. Men så langt har de ikke gjort noe.
Signaler fra Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol om at hun skal gå i dialog med Helsedirektoratet er lovende – om det følges opp med handling.
FRISTBRUDDORDNINGEN skal sikre at pasientene får den behandlingen de trenger når det offentlige helsevesenet ikke har kapasitet, og ikke klarer å gi hjelp innen den lovpålagte fristen. Når sykehusene ikke klarer å hjelpe i tide, melder de ifra til Helfo, som inngår avtale med eksterne leverandører - private behandlingstilbud - som sender regningen tilbake til sykehuset.
Annonse kun for helsepersonell
PROBLEMENE OPPSTÅR når de eksterne behandlerne ikke har noe tak på hvilke priser de kan ta for konsultasjonene, hvor mange konsultasjoner en pasient trenger, eller retningslinjer for når en pasient skal tilbakeføres til sykehuset for videre behandling.
EN GJENNOMGANG Dagens Medisin har foretatt, viser at Nordlandssykehuset i Bodø så langt i 2022 har betalt over 50 millioner kroner for fristbrudd innen psykisk helsevern. Prognosen for hele året er på 80 millioner kroner. Dette er penger sykehuset kunne ha brukt til å ansette personell for å unngå at behandlingsfristene ble brutt, men som nå brukes til eksterne behandlere.
ET KONKRET forslag til løsning på problemet ble også fremmet for halvannet år siden: Juster avtalene! Sørg for at de inneholder punkter som begrenser antall konsultasjoner per pasient, og en forpliktelse om kontakt med det lokale helsevesenet om planlagt tilbakeføring av pasienten.
NÅR HELSEVESENET oppleves som kronisk underfinansiert, er det besynderlig å se at det ikke gjøres forsøk på å begrense unødvendige og eskalerende kostnader.
Her har både Helfo og politikerne begått et klart fristbrudd.
