Frp ut av regjering: Helse er ikke et område som polariserer

INNVANDRING ble aldri den store saken i valgkampen.

Klima, bompenger og distriktsopprør preget kommunevalgkampen 2019: Alle de fire regjeringspartiene gikk tilbake. Spesielt var det derfor at Arbeiderpartiet ikke evnet å fange opp misnøyen med Solberg-regjeringen, men også opplevde et dårligere resultat enn ved kommunevalget fire år før.

MEN TERROR, sikkerhet og innvandring har hele tiden vært latente spørsmål i offentligheten.

Når Fremskrittspartiet nå går ut av regjeringen som følge av striden om IS-kvinnen med to barn som er hentet hjem til Norge, kan vi forvente økt polarisering rundt disse feltene i norsk politikk frem mot stortingsvalget 2021.

DEN store vinneren fra kommunevalget i høst – Senterpartiet og partileder Trygve Slagsvold Vedum – vil få tøffere konkurranse om topplassen som det tydeligste opposisjonspartiet i Norge:

Frp vil rendyrke rollen i opposisjon, men også Kristelig Folkeparti og Venstre vil kunne få et større spillerom.

SELV om vi er langt unna frontene i Trumps USA, eller Brexit-stemningen som de siste årene har rådet i Storbritannia:

Også norsk politikk er blitt polarisert. Misnøyen er stor med det «etablerte», og sosiale medier bidrar til at nordmenn i noen grad synes å leve i ulike univers.

Ser man på temaene som har preget politikken i denne stortingsperioden, er ikke helse blant dem.

MED UJEVNE mellomrom dominerer helsesaker i mediene – som luftambulanse-saken i nord, strid om nedleggelse av sykehus og fødetilbud, psykisk helse og enkeltavgjørelser i Beslutningsforum.

Men i mange av disse sakene er det nok like mye sentrum-periferi-dimensjonen – og ikke helse – som utgjør den reelle konflikten.

HELSE er et tema som et stykke på vei er blitt avpolitisert. Dagens regjering har «perfeksjonert» armlengdes avstand. Det er direktørene i fire RHF-ene og de lokale HF-ene som tar de fleste ubehagelige avgjørelsene.

Feltet er også – heldigvis – blitt mer kunnskapsbasert. Politikerne kan ikke lenger slenge rundt seg med påstander eller uttalelser hvor man krever at tjenesten «rydder opp».

Politikerne har etablert systemer og ordningen som gjør at de selv ikke lenger «kan» gripe inn.

REGJERINGENS mer ideologiske helsereformer, som fritt behandlingsvalg, har dessuten fått begrenset betydning.

Frp har slitt som følge av avpolitiseringen av helsepolitikken. Terje Søviknes fikk en kort karriere som landets tredje eldre- og folkehelseminister, etter at posten ble opprettet i januar 2018.

STILLINGEN har vist seg vanskelig å fylle med innhold, i alle fall for et politisk parti som vil at «folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil», for å bruke ordene til forgjengeren Sylvi Listhaug.

Nå er det rimelig å anta at KrF og Venstre kan være interessert i posten som eldre- og folkehelseminister.

For jobben med forebygging har ikke blitt mindre viktig, selv om Frp ikke har ønsket å jobbe med virkemidlene som forskning har dokumentert at virkelig nytter.

JOHN ALVHEIM ledet sosialkomiteen på Stortinget fra 1997-2005. Nærmest daglig hørte vi eldregeneralen Alvheim, supplert av Carl I. Hagen fra feriestedet sitt i Spania, kreve at det «ble ryddet opp» om misfornøyde pasienter eller eldre som fikk dårlig behandling, stod frem i mediene.

Når helsetjenesten preges av mer kunnskap, blir frontene også mindre steile. Det gir dårlige vekstvilkår for politikere som ønsker å fiske i et fragmentert og polarisert velgerhav.

 ET HELSEOPPRØR i befolkningen kan komme om fastlegeordningen bryter fullstendig sammen, og den jevne nordmann føler hun må kjøpe forsikring for å være sikret god diagnostikk, behandling eller pleie når alderdommen setter inn.

Vi får håpe det investeres i de ansatte, infrastruktur og sektoren på en måte som gjør at helse ikke blir et mer polarisert felt enn klima, bompenger, eller innvandring.

DEN årvisse seigpiningen av fastlegeordningen gir imidlertid grunn til bekymring.