De fleste vil snart pleie demenssyke

NRK TOK opptak i sykehjem: «– Du er så sur! Du er så stygg! Kvalm! Æsj, æsj!». Trusler og vold tar på. 

Selv om de fleste med demens ikke har utagerende oppførsel, er adferdsendringer og psykiske symptomer kriterier for diagnosen. Det er spesielt krevende å håndtere irritabilitet, agitasjon, angst, uro og psykotiske symptomer. Disse symptomene tærer på pårørende. Ofte er veien kort til sykehjem.

PERSONER MED demens blir sykere når de ikke kan støtte seg på sine vante omgivelser. Vår forskergruppe fulgte personer med demens i Bergen, Bærum og Kristiansand inn i koronapandemien. Selv etter kort tid med restriksjoner økte psykiatriske symptomer, inkludert psykose, hos mer enn halvparten av deltagerne. Internasjonale studier indikerer også at sykehjemspasienter fikk mer medisiner for utagerende oppførsel under pandemien. Også i Norge får demenssyke mer psykofarmaka når det er få ansatte på jobb.

OM VI fortsetter å organisere tjenestene våre på samme måte som i dag forventer vi at en av tre må jobbe i helsesektoren, flesteparten med eldre. Manglende finansiering så vel som tilgang på helsepersonell gjør dette til en av de største samfunnsutfordringene i vår tid.

Helseministeren innrømmer at vi har for få sykehjemsplasser. Så hvor skal da eldre med demens bo? Og hvem pleie dem?

ELDRE MED demens skal helst bo hjemme. Demensplan 2020 reflekterer denne politiske målsetningen. Heldigvis ønsker de aller fleste av oss også å bli boende hjemme så lenge det er mulig.

Men omkostningene for pårørende kan bli store. Vår forskergruppe har beregnet at pårørende til hjemmeboende personer med demens i snitt bruker mer enn 2000 timer på å ta seg av den syke årlig. Til sammenligning utgjør et vanlig årsverk i arbeidslivet ca. 1950 timer.

Nå er mer enn 400 000 nordmenn nær pårørende til en med demens. Om to tiår vil dobbelt så mange være rammet.

I LIKHET med professor Kinge og medforfattere, mener vi det er helt nødvendig at vi støtter opp om tjenestetilbudet for personer med demens og deres pårørende. Dessverre forskes det lite på slike kommunale helsetjenester og hvordan kompetanse kan heves, og hvordan samarbeid mellom spesialister i sykehus, sykehjem og førstelinjen i øvrig best kan støtte dem som rammes. Videre må arbeidsvilkår og arbeidsmiljø stimulere til at helsepersonell står i jobb med lavt sykefravær, slik også helsepersonellkommisjonen påpeker i sin rapport. Vold og trusler i hverdagen er unektelig forbundet med fysisk og psykisk skade for arbeidstakerne.

DET ER riktig som helseministeren presiserer at de fleste med demens ikke har utagerende oppførsel – i alle fall om de støttes av pårørende med kunnskap og helsepersonell med kompetanse på demens. Vi mener at kompetanse i hjemmesykepleien og styrket dagtilbud for hjemmeboende personer med demens må prioriteres for å forebygge oppførsel som krever en-til-en pleie i sykehjem.

Ingen oppgitte interessekonflikter.