Danmark dømt for å ha holdt pasient i belteseng i 23 timer

Mannen som har klaget Danmark inn for EMD, lider av paranoid schizofreni og ble i 2005 dømt til behandling i sykehus etter fem voldshendelser mot myndighetspersoner.

I 2013, åtte år inn i dommen, fattet legen på sykehuset vedtak om belteseng etter at mannen hadde truet henne. Mannen hadde også gått til angrep på personalet tidligere, og de anså ham som er trussel.

Belteseng ble vurdert som eneste utvei for å forhindre øyeblikkelig eller overhengende fare for skade på andre.

Her kan du lese hele dommen

Gitt denne konteksten, er EMD, i likhet med de danske domstolene som også har behandlet saken, enig i at avgjørelsen om å legge ham i belteseng var riktig. Den europeiske domstolen mener imidlertid at domstolene i Danmark har unnlatt å adressere varighet av tvangstiltaket.

Det vises til at mannen ble holdt i belteseng over natten, tross at han ifølge journalen hadde vært rolig fire timer tidligere.

I dommen heter det videre at mannen ikke fikk legetilsyn eller en farevurdering gjennom de 12 timene han sov om natten, men kun ble tilsett av en assistent.

Til slutt legges det vekt på at tross at vakthavende lege opphevet tvangsvedtaket på formiddagen dagen etter, tok det halvannen time før remmene ble løsnet. Det ble ikke gitt noen forklaring på forsinkelsen.

Må betale erstatning
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener Danmark har brutt Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 3.

• EMK artikkel § 3 lyder slik: «Ingen må bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»

Danmark må betale mannen 10.000 euro (ca. 107.000 kroner) i skadeserstatning og 4000 euro (ca. 43.000 kroner) i saksomkostninger.

Avgjørende gjeldende rett i Norge
Øyvind Holst, jurist ved Kompetansesenteret for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri (Sifer) i Helse Sør-Øst RHF, beskriver Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) som helt sentral for vernet av menneskerettighetene.

– Tanken bak konvensjonen er at menneskerettighetene er så viktige at de er et felles europeisk ansvar. Enkelte av konvensjonens bestemmelser er særlig relevante ved spørsmål om bruk av tvang. Blant dem er artikkel 3, sier han til Dagens Medisin.

At EMD i denne saken har konstatert brudd på konvensjonens artikkel 3, fordi pasienten ble liggende i belter lenger enn strengt nødvendig, blir viktig også for norske sykehus:

– EMD’s avgjørelser er bindende for statene, og avgjørende for hva som er gjeldende rett også i Norge.

Kunne også skjedd i Norge
– Denne situasjonen kunne sannsynligvis også skjedd i Norge, sier Pia Jorde Løvgren, som er spesialist i psykiatri i Oslo Universitetssykehus og overlege ved Sifer.

Det er i Norge arbeidet mye med å øke kompetansen på redusert og riktig bruk av tvang. Løvgren viser i den forbindelse til en rapport «Prosjekt
Redusert bruk av tvangsmidler innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst» fra 2019.

– Rapporten gir en rekke anbefalinger, blant annet en anbefaling om at institusjoner godkjent for bruk av tvang ikke har ferdig monterte beltesenger, sier hun. 

– Dette arbeidet er pågående, men krever at avdelingene arbeider fram alternativer de er trygge på, før de endrer praksis. Endringer kommer også an på hvilke alternativer en opplever å ha tilgjengelig, legger hun til. 

– Viktig dom
I etterkant av at rapporten ble sendt ut til foretakene, har Helse Sør-Øst opprettet en ressursgruppe som har fått i oppdrag å  stimulere til økt bevissthet rundt arbeidet med å redusere tvangsbruken gjennom å implementere rapportens anbefalinger.

Det gjør de ved å reise rundt til alle sykehusene og snakke om bruk av tvangsmidler, om hvordan helseforetakene jobber med kompetanseutvikling og andre tiltak, som kommunikasjonsstrategier.

Løvgren sitter i denne gruppen og sier til Dagens Medisin at dommen fra EMK vil bli lest og vurdert i dette arbeidet.

– Dette er en viktig dom som vi vil ta med oss i vårt arbeid. Det er også en påminnelse om hvor viktig dette arbeidet er.

Vil gi sykepleiere mer ansvar
I rapporten fremheves viktigheten av at de som er tilstede i situasjoner hvor man fatter vedtak om tvangsmidler, også er ansvarlig for disse vedtakene:

– Det vil si å øke kompetansen blant sykepleiere og vernepleiere slik at de ta ansvar for hele prosessen rundt iverksettelse og avvikling av tvangsvedtak. Det kan føre til at man slipper unødig opphold i avslutning av tvangsbruk, slik det beskrives i dommen fra EMK, sier Løvgren.

– På den måten får de et tydeligere ansvar for å forebygge tvang, bruke tvangsmiddelet riktig, kortest mulig og velge det minst inngripende tvangsmidlet som må til for å forhindre skadelig adferd fra pasienten, utdyper hun. 

Stor bevissthet
Ressursgruppas arbeid skal etter planen ferdigstilles i disse dager og deretter skal gruppa utarbeide en rapport som oppsummerer funn og erfaringer de har gjort seg.

Løvgren sier at inntrykket så langt er at helseforetakene er nøye med å følge lovens krav om at pasienter i belteseng aldri skal ligge alene og at en lege skal ha tilsyn med pasienten minimum hver åttende time.

– Mange gjør det også oftere. Og jeg opplever at det er stor bevissthet om når vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler skal fattes og at de skal avsluttes så raskt som mulig.

– Så er en annen del av vårt oppdrag å identifisere hvilke elementer som eventuelt er til hinder for å få ned tvangsbruken i de ulike sykehusene, særlig gjelder det dersom vi finner felles utfordringer for alle helseforetakene. Det kan for eksempel være fysiske rammer, bemanningsutfordringer eller andre forhold, oppsummerer hun.