Nordlandssykehuset kan trenge 250 ekstra sykepleiere
Nordlandssykehuset er forberedt på at Covid-19-pandemien kan kreve mye ekstra personell i månedene fremover.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Styret i Nordlandssykehuset behandlet utbruddet av SARS-CoV-2 og Covid-19-pandemien i sitt styremøte denne uka. Møtet ble avholdt på telefon som følge av situasjonen.
Nordlandssykehuset HF legger Folkehelseinstituttets (FHI) mest sannsynlige scenario for utvikling av pandemien i Norge til grunn når de orienterer om status for helseforetakets nedslagsfelt.
- Framskrevet for befolkningen i Nordlandssykehuset HF’s opptaksområde, Vesterålen, Lofoten og Salten, vil viruset smitte ca. 60 000 personer i befolkningen.
- 19.000 personer vil bli blir syke.
- Av de syke vil ca. 600 ha behov for døgnopphold i spesialisthelsetjenesten.
- Dette inkluderer 100-125 pasienter med behov for intensivbehandling. utgjør
- Totalt utgjør dette totalt ca. 8000 liggedøgn, heter det i styresaken.
250 ekstra stillinger
«For å kunne ivareta en slik økning i pasienter, samtidig som vi fortsatt yter ø-hjelpsdiagnostikk og behandling til andre pasienter, vil dette kreve en kraftig økning av personell. Om vi for eksempel forutsetter at denne pasientgruppen kommer fordelt over en fire måneders periode vil vi for sykepleiergruppen alene være i behov for ca. 250 ekstra stillinger. Økningen er om lag likt fordelt mellom sykepleiere til sengeposter og til intensiv», redegjøres det videre.
Direktør Paul Martin Strand skryter at innsatsen til de ansatte
- Det har så langt vært lagt ned en betydelig innsats fra våre medarbeidere samtidig med at arbeidsvilkårene har vært utfordrende på grunn av stort belegg på sengepostene, flere medarbeidere i hjemmekarantene og et stort påtrykk fra en bekymret befolkning. Direktøren er svært tilfreds med den dugnadsånden som har blitt utvist og ser at Nordlandssykehuset er helt avhengig av denne innsatsen i det videre også, skriver han i sin vurdering.
Forventer full epidemi i fra mai
Det forventes full epidemi mellom mai og oktober Paul Martin Strand, Nordlandssykehuset
Kalkylene er laget på bakgrunn av FHI’s notat Risikovurdering og respons i Norge. Denne forutsetter for tiden en nasjonal utbredelse av smitte i befolkningen på 42 prosent ved utgangen av 2020.
Fase én en enkelttilfeller, fase to er klynger med smittede. Fase tre er økende epidemi og fase fire full epidemi. Fase fem er synkende epidemi.
- I Nordland er vi nå mellom fase én og to og det forventes at man kommer i fase to i løpet av mars/april. Noen anslag sier overgang til fase fire i mai-oktober, heter det i styresaken.
Fire hovedutfordringer
De utfordringer Nordlandssykehuset vil stå ovenfor i driften har i all hovedsak fire drivere, redegjør sykehuset.
- Et økt pasientvolum med særskilt smitteproblematikk.
- Et vesentlig økt personellfravær som følge av sykdom og/eller karantene blant egne medarbeidere og innleide ressurser. Per 16.03.2020 har Nordlandssykehuset 240 ansatte i karantene.
- En mangelsituasjon i markedet for å leie inn spesialistkompetanse innenfor ulike fagområder.
- En mangelsituasjon av forbruksartikler, verneutstyr, medisinteknisk utstyr og andre ressurser som følge av en økt global etterspørsel, og at pandemien i seg selv legger begrensinger på produksjonskapasitet hos leverandørene.
Revonert bygningsmasse en fordel
- Men av komparative fortrinn Nordlandssykehuset har, er svært kompetente, motiverte og lojale medarbeidere med stor vilje til å legge ned den innsatsen som trengs for at sykehuset skal lykkes sammen i håndteringen av pandemien. I tillegg til nye og renoverte bygningsmasser og arealer i Vesterålen og Bodø, trekker Stand fram.
- Administrerende direktør har erfart en svært innsatsvillig organisasjon som har ytt en meget betydelig ekstrainnsats for å komme i posisjon til å være så tidlig rustet til å møte de utfordringer som pandemien gir, som det vi nå faktisk er, legger han til.
Direktøren er også tilfreds med at helseminister Bent Høie i med styreledere i de regionale helseforetakene gitt klare signaler om at regjeringen forstår at budsjettkrav og andre målsetninger vil måtte ha lavere prioritet enn hensyn til å imøtekomme befolkningens primære behov for trygge og gode spesialisthelsetjenester gjennom pandemien.