Var redd for at markedskollaps ville smitte over på legemiddel-tilgangen
Statens legemiddelverk fryktet at problemene i markedet for smittevernutstyr ville «smitte over» på legemiddel-markedet da pandemien kom.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
AKERSBAKKEN/OSLO (Dagens Medisin): Tirsdag morgen arrangerte Dagens Medisin Pharma sitt første digitale frokostmøte. «Pharmaledelse under pandemien», var overskriften for fagseminaret.
En av deltakerne var direktør Audun Hågå ved Statens legemiddelverk (SLV). Håga fortalte blant annet om hvordan Legemiddelverket, som mange andre organisasjoner, måtte legge om arbeidsformen da pandemien kom.
– Kriser er ment å gå over. Denne ble langvarig, så vi måtte legge om planverket, sa Hågå.
Han viste til at pandemien har ført til hjemmekontor og færre reiser.
På spørsmål fra programleder og journalist i Dagens Medisin, Lasse Moe, om det har skjedd noen innovasjoner, viste Hågå til at det kan bli endringer også etter pandemien.
– Vi kommer ikke tilbake der vi var før, men vi skal ikke fortsette som nå. Det var veldig mye reisevirksomhet før – men vi mennesker er nødt til å møte hverandre.
Se hele seminaret i opptak her:
Cowboy-tilstander
Da pandemien kom i fjor, fikk det store følger for markedet for legemidler og utstyr til bruk i helsetjenesten.
– Markedet for smittevernutstyr fikk cowboy-tilstander, sa Hågå.
Han viste til at det måtte tas grep for å sikre landet nok utstyr. Som eksempel, trakk han frem prosedyrer for å sjekke at utstyret var trygt nok:
– Man måtte sjekke når det var kommet til landet om utstyret var bra nok. Lagde man problemer ved grensen, så var det andre som kjøpte det.
Når markedet for smittevernutstyr «kollapset», «smittet» dette over til legemiddel-feltet, ifølge Hågå.
– Erfaringen med kollaps er stygg og vi visste at mye virkestoff blir produsert i Kina, sier Hågå som viser til tiltak som forbud av parallelleksport, som legger begrensninger på utsendelse av legemidler fra landet.
– Vi fikk holdt på våre legemidler.
SLV-direktøren er glad for at det ikke ble en slik mangel som fryktet, og roser legemiddelindustrien.
Legemiddelverket innførte også rasjonering på en rekke legemidler, både til bruk mot covid-19 og andre som for eksempel insulin. Per i dag er det kun ett legemiddel igjen på denne listen.
Bidrar i EMA
Statens legemiddelverk er representert i EMAs komite for legemidler til menneske (CHMP). Dette er komiteen som tar stilling til om nye legemidler, herunder koronavaksiner, skal anbefales til bruk i EU.
– Det jobbes på høygir, alt skal gå mye raskere enn tidligere, sa Hågå om arbeidet i komiteen.
Han viste til at det under pandemien er gjennomført så kalte «rolling reviews», hurtige vurderingsløp.
– Vanligvis vil vi ha en komplett søknad før vi går inn og vurderer. Det er jo ikke sikkert at det lykkes, og da er det viktig å ikke ha investert for mye arbeid.
Når det gjelder koronavaksinene så følger Legemiddelverket nøye med på dokumentasjonen.
– Vi setter oss ekstra godt inn i disse vaksinene, sa Hågå.
Han forklarte at hver vaksine vurderes av rapportører fra to land, samt at noen får ansvar for fagfellevurdering.
– Vi har hatt peer review (fagfellevurdering. journ. anm.) på en av vaksinene og kommer til å være co-rapportør på en av dem som kommer.
På Dagens Medisins fagseminar deltok også blant annet Sissel Lønning Andresen, daglig leder i Pfizer Norge, som i et lengre intervju med Dagens Medisin Pharma har snakket om hvordan selskapet har forholdt seg til pandemien. Det gjorde også Michael Engsig, administrerende direktør i det norske bioteknologiselskapet Vaccibody, som har jobbet med vaksiner mot kreft og nå satser på vaksiner mot smittsomme sykdommer.