Flere får anafylaksi med koronavaksine – kan skyldes «fyllstoff»

Dagens Medisin har tidligere omtalt at flere land har undersøkt risikoen for allergisjokk etter koronavaksine. I et debattinnlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening skriver norske fagpersoner innen allergi at det er større risiko for anafylaksi ved vaksinering med koronavaksinene som er tilgjengelige i Norge i dag.

Anafylaksi innebærer at flere organer i kroppen reagerer samtidig. Det finnes lettere symptomer og mer alvorlige, fra pustevansker, tap av bevissthet til anafylaktisk sjokk – hjertestans.

Forekomsten av anafylaksi for koronavaksinene er anslått til å være på 2,5–11,1 per million doser, sammenlignet med 0,8 per million for andre vaksiner.

– Vi har sett at det er en høyere andel som får allergiske reaksjoner av koronavaksiner enn for eksempel for vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet, sier overlege Marie Alnæs ved Seksjon for klinisk spesialallergologi ved Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus, og en av forfatterne av innlegget.

Må utredes

For å oppnå fullvaksinering med de tre typene vaksiner som er tilgjengelige i Norge, kreves to vaksinedoser. Statens legemiddelverk anbefaler at personer som får en alvorlig allergisk reaksjon av første dose av en koronavaksine, ikke gis dose nummer to.

I innlegget oppfordrer Alnæs og representanter for alle de regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet i Norge til at helsepersonell videresender personer som reagerer på vaksinene til utredning ved sentrene.

«Erfaring fra annen massevaksinasjon, som influensavaksinering, er at for mange reaksjoner tolkes som allergiske. Å utrede vaksinereaksjoner og få avkreftet allergi mot innholdsstoffene vil muliggjøre at flere får vaksine, slik at vi raskere kan bekjempe pandemien,» skriver forfatterne.

De viser til at mange vaksinereaksjoner kan ligne allergi.

– Det er et relativt kort tidsrom til utredning for vaksinene fra Pfizer og Moderna, derfor er det viktig at vaksinereaksjonen utredes raskt, sier Alnæs, med henvisning til at disse vaksinene har et kortere tidsrom mellom første og andre dose enn AstraZenecas vaksine.

Flere får anafylaksi

Det er mistanke om at fyllstoff i vaksinene kan være årsaken til den økte forekomsten av anafylaksi.

Legemidler består av virkestoff, som gir den ønskede effekten, og fyllstoff som brukes til å for eksempel binde virkestoffet sammen til en tablett eller som oppløsningsmiddel i en mikstur.

Dette er fyllstoffene som forskere nå tror kan være årsaken til de allergiske reaksjonene:

• Polyetylenglykol (PEG) 2000 (Moderna og Pfizer/BioNTech sine vaksiner)
• Polysorbat 80 (AstraZeneca)

Store følger

Alnæs, som er en av fagpersonene som har jobbet mest med fyllstoff-allergi i Norge, viser til at det ikke bare kan få følger for koronavaksineringen dersom en person stemples som allergisk mot et stoff uten å faktisk være det.

– For eksempel så er det slik at polyetylenglykol, som vi finner i Pfizer og Moderna sine vaksiner, brukes i mange legemidler. Det kan få store følger og begrense behandlingsmulighetene hvis det fremgår i journalen at en person er allergisk mot dette. Særlig kan det få følger i akuttsituasjoner hvor en vil legge vekt på føre-var-prinsippet.

Får henvendelser

Tilbud om utredning av medikamenter som inneholder fyllstoffer er etablert ved Haukeland universitetssjukehus og under etablering i de andre regionene. En nasjonal fagprosedyre for utredning av allergiske reaksjoner etter koronavaksiner utarbeidet av det norske allergologiske fagmiljøet, er på vei, ifølge Alnæs.

– Har dere fått henvendelser så langt?

– Ja, vi har fått henvendelser fra pasienter som har tatt kontakt. Vi har også fått noen spørsmål fra primærhelsetjenesten.

Sentrene vil prioritere pasientene som avventer avklaring om koronavaksine, opplyser Alnæs.

– Vet dere noe om hvor mange det kan være snakk om som ikke faktisk er allergiske?

– Det kan vi ikke si noe om når det gjelder covid-vaksinene, siden det ikke foreligger tall på det. Men for eksempel for penicillin så er det slik at flertallet av dem som tror de har allergi, faktisk ikke har det.