– Fornuftig å vente med vaksinering med AstraZeneca-vaksinen

Overlege og forsker Nina H. Schultz ved Rikshospitalet mener det vil være fornuftig å vente med å bruke vaksinen.

Fredag har Folkehelseinstituttet varslet at det vil komme en avklaring om bruk av AstraZeneca-vaksinen i Norge. I to uker har vaksinen vært satt på vent, på bakgrunn av meldinger fra Danmark om en mulig sammenheng mellom vaksinen og blodpropp.

I Norge har fem pasienter vært innlagt på Rikshospitalet med det svært sjeldne sykdomsbildet og etter vaksinering med denne koronavaksinen.

For én uke siden uttalte professor og overlege Pål André Holme ved Rikshospitalet at årsaken til pasientenes tilstand var funnet. Den siste tiden har det blitt jobbet på spreng i flere forskningsgrupper for å innhente mer informasjon.

Tror FHI vil lytte

Overlege og forsker Nina Haagenrud Schultz har jobbet med å undersøke hva som kan være årsaken til reaksjonen hos pasientene som er innlagt ved Rikshospitalet. Hun mener det vil være fornuftig å avvente situasjonen, og tror FHI vil lytte på rådene fra fagfolkene.

– FHI vil nok lytte til informasjonen om våre funn. Vi mener at det må tas i betraktning at det kan være en sammenheng mellom vaksinen og tilstanden. Samtidig så er det ikke mange tilfeller det er snakk om og risikoen må veies opp mot fordelene ved å vaksinere befolkningen raskest mulig. Det blir spennende å se hva de bestemmer seg for, sier Schultz til Dagens Medisin.

Torsdag ble det klart at Danmark fortsetter sin pause i vaksineringen.

– Det at Danmark nå har fortsatt vaksineringspausen er nok et tegn på at man vil undersøke dette nærmere. Det synes jeg er bra, sier Schultz.

– Vil dere råde FHI til å vente?

– Basert på funnene våre, tenker jeg det kan være fornuftig å vente. Men dette er det ikke opp til oss å vurdere. Det kommer jo an på hvor viktig denne vaksinen er for å få vaksinert befolkningen.

– Klar sammenheng

Holme har tidligere uttalt at forskerne mener at tilstanden skyldes en kraftig immunrepons, altså at immunsystemet til pasientene har reagert på vaksinen.

Til VG har Holme sagt at gruppen har påvist spesifikke antistoffer mot blodplater som er kjent i forbindelse med reaksjoner på legemidler, og det ikke er noe annet enn vaksinen som kan ha utløst denne reaksjonen.

Dagens Medisin har kontaktet Holme for kommentarer om status for arbeidet. Han henviser videre til Schultz.

– Vi har gjort laboratoriefunn som tilsier at det er en klar sammenheng. Dette er enkeltfunn, men helt spesifikke funn om det som i utgangspunktet er en sjelden sammenheng, sier Schultz, som i tillegg til å være post.doc ved Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus (OUS), og så er overlege ved Hematologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Vil ikke gå ut med «puslebrikker»

Alle pasientene ved Rikshospitalet ved Rikshospitalet var i utgangspunktet unge og friske. Pasientene har hatt blodpropp og lavt antall blodplater. Noen har hatt alvorlige blødninger, opplyser Schultz.

Hun vil ikke gå inn på detaljene i laboratoriefunnene som foreligger.

– Vi har lyst å vente til vi ser hele bildet. Selv om vi mener at enkeltfunn viser en helt klar sammenheng, mener vi at dette må settes i sammenheng. Vi vil unngå å kun gå ut med noen puslebrikker av et stort bilde.

Schultz viser til at det fortsatt ventes på prøvesvar fra flere samarbeidslaboratorier, som er ventet i løpet av de kommende dagene og i neste uke.

– Det vil komme flere resultater etter hvert. Men vi må sette oss ned og diskutere dette.

– Kommer dere til å publisere resultater om dette, og i så fall når?

– Det vil vi nok. Det skal vi i hvert fall prøve på. Men det er tidlig å si noe om det. Vi vil vente, både med publiseringer og å gå ut med informasjon i media, til vi har mer data. Det kan bli i neste uke, eller om lengre tid – men vi håper at det går fort. Det er stor aktivitet i mange forskergrupper nå.

– Mange spennende spørsmål

Det er også fortsatt mye forskerne ikke vet.

– Vi vet verken hvorfor disse pasientene har fått dette eller hvorfor de har fått akkurat det sykdomsbildet de har fått.

-- Vi ser ingen sammenheng mellom pasientene når det gjelder kjønn, medikamentbruk eller bakenforliggende sykdommer.

– Kan det være genetisk?

– Det vet vi ikke ennå. Det er altfor tidlig å si, men det er klart at det er et interessant spørsmål.

– Det er også meldt om at covid-pasienter har økt fare for blodpropp. Er det en sammenheng her?

– Det vet vi ikke, men det er et veldig interessant spørsmål som vi ser på. Det er mange spennende spørsmål som det tar tid å finne svar på. Man har vel heller ikke klart å finne helt ut hvorfor covid-pasienter får flere blodpropper, så det er jo ikke da så lett å forklare sammenhengen med vaksinen med samme mekanisme.

– Kan det være at pasientene har en lignende respons som covid-pasientene?

– Det vet vi ikke. Om vaksinen utløser samme respons som sykdommen er også et spor vi går etter. Vi går etter alle mulige spor.

Har snevret litt inn

– Vi har virkelig måttet bredde ut søket. I utgangspunktet visste vi ingenting. Nå har vi snevret litt inn, men det er fortsatt mange usikkerhetsmomenter og mulige forklaringer, sier Schultz.

– Tror du at deres undersøkelser kan gjøre at man finner en måte å bruke vaksinen? Eller at det blir «spikeren i kista» for vaksinen?

– Det er jeg usikker på. Tilfellene som vi har sett på, er tross alt svært sjeldne. Hadde dette vært den eneste koronavaksinen, tror jeg vi kunne helt mot å bruke den.

– En balansegang

Det er krevende å behandle pasientene som får den sjeldne tilstanden, forklarer Schultz. For å unngå at blodet koagulerer i en blodpropp, er det vanlig å gi blodfortynnende. Men for pasienter med høy blødningsrisiko er det svært risikabelt å gi blodfortynnende, fordi det da vil være vanskelig å stoppe en blødning.

– Det er en svært utfordrende behandling. Det er en balansegang hele veien. Vi gir så mye blodfortynnende medisin som vi tør, sier Schultz.

To pasienter får fortsatt behandling ved sykehuset.

– Kan du si noe om hvor vidt tilstanden til disse pasientene er alvorlig eller ikke?

– Pasientene er fortsatt til behandling. Av hensyn til pasientene, kan jeg ikke si noe om tilstanden.