FHI om sykehusbygg: – Gammeldags har blitt nymotens

Lørdag var fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad gjest i Dagsrevyen. Overfor NRK ga Nakstad, som til daglig leder CBRNE-senteret ved Oslo universitetssykehus, uttrykk for at han mener Covid-19-pandemien vil bli et veiskille.

– Kanskje må vi ha systemer med sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn, men på en måte ha mer smittevernhensyn inn i måten vi bygger sykehus på, sa Nakstad.

Flere har knyttet uttalelsen til det planlagte storsykehuset på Gaustad, som skal ha flere høye tårn, deriblant Senterpartiet som mener at «koronakrisen må føre til at Ullevål blir bevart».

Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol oppgir på sin side at partiet forutsetter at alle nye sykehusbygg også tar høyde for gode beredskapsløsninger i ekstremsituasjoner. Helse- og omsorgsminister Bent Høie har ikke villet svare på om det er en god idé å bygge i høyden, og viser til at evalueringen av pandemien vil skje etter at den er overstått.

Deler bekymring

Seniorrådgiver Nina Sorknes ved Avdeling for smittevern og beredskap ved Folkehelseinstituttet, deler Nakstads bekymring.

– Bygging i høyden og høye tårn kan skape utfordringer for smittevern, for eksempel ved frakt av pasienter, sier Sorknes, som blant annet arbeider med utvikling av retningslinjer for smittevern i risikosituasjoner på sykehus.

– Det er en utfordring hvis en pasient på isolat i syvende etasje skal ned til radiologisk undersøkelse i første etasje. Det samme gjelder personell som har garderobe i kjelleren og må ta heis opp, og frakt av utstyr, tekstiler og avfall.

Rådgiveren understreker at hun ikke ønsker å uttale seg om sykehusutbyggingen på Gaustad, og sammenligninger av Ullevål og Gaustad.

– Jeg uttaler meg kun smittevern-faglig.

Fra gammeldags til nytt

Sorknes, som også er intensivsykepleier, viser til at det tidligere var vanlig å skille de smittsomme pasientene fra andre.

– En kan si at alt som har vært gammeldags, har blitt nymotens. På Ullevål sykehus hadde en tidligere egne paviljonger for smittsomme pasienter. Så kom antibiotika og endret alt, sier Sorknes.

– Vektleggingen av å skape fysiske skiller mellom smitteførende og andre pasienter ble redusert og smittsomme pasienter ble lagt på samme avdelinger og rom som andre pasienter, kanskje med en tanke om at en kunne stole på at antibiotika ville løse problemet. Det satte store krav til smittevernkompetanse hos de ansatte, samtidig som undervisningen om smittevern i helsefagutdanningene er gradvis redusert. Nå er vi i en situasjon hvor de gamle metodene igjen kan bli aktuelle.

FHI-rådgiveren viser til at smitteverntiltak også er viktige på grunn av antibiotikaresistens, noe som har blitt løftet som en mulig tilleggsfaktor for hvorfor Covid-19-pandemien har fått store følger i Spania og Italia, land som også har problemer med resistente bakterier.

– Det er imidlertid for tidlig å kunne trekke noen konklusjoner om denne problemstillingen, sier Sorknes.

Smittevern koster

Sorknes mener at høye sykehusbygg setter større krav til planlegging når det gjelder smittevern.

– Adkomst og transportveier vil være viktige vurderinger, og plassering av infeksjonsposter og isolat må gjøres tidlig.

Kravene vil også gå utover budsjettene, erkjenner hun.

– Smittevern står ofte opp mot kostnadsaspektet. Arealer er kostbare og sykehusene tenderer til å bli mindre og mindre. Det gjelder også intensivavdelingene.

I dag er vanlig at intensivavdelinger har åpne rom med flere pasienter og kun skjermbrett som skiller pasientene.

– Sykehuspersonell har i alle nye sykehusprosjekter tatt til orde for at en i størst mulig grad skal ha enerom, sier Sorknes.

– I 1992 kom en veileder som tilsa at intensivrom bør ha 35 kvadratmeter til hver pasient for å ha plass til nødvendig utstyr. Det kravet forsvant. Kanskje bør vi i dag vurdere å få et nytt minimumskrav, iallfall for noen pasienter, selv om det blir dyrere.

– Må planlegge bedre

Kostnader kan eventuelt reduseres ved å redusere krav til standard på utstyr og kostbare oppkoblinger, og det må åpnes for fleksibilitet i bruken av pasientrom og isolater, mener rådgiveren.

Hun tror likevel det kan være mulig å gjøre tilpasninger for høye og store sykehus.

– En kan for eksempel tenke seg at isolatposten legges på bakkeplan, slik at det er inngang derfra for å hindre smittespredning. Det er veldig viktig at smittevernaspekter vurderes veldig tidlig. Arkitekten kan ikke komme til smittevernpersonell etter at tegningen er tegnet, men få innspill før de begynner å tegne. Kanskje kan en se for seg å ha infeksjonsposter i egne bygg igjen.

Sorknes viser til at det i disse dager planlegges nye sykehusbygg flere steder i Norge.

– Jeg tenker at alle har fått opp øynene nå og sett at vi må planlegge bedre og bygge smittevern-hensyn inn i nye sykehusbygg, sier hun.

– Sykehusbygg kan bidra et godt stykke på veien med å forebygge smittespredning. Det viktigste tiltaket er allikevel at helsepersonell må gjøre situasjonstilpassede risikovurderinger for enhver pasientkontakt med hensyn til mulig smitte og ha innarbeidet gode rutiner for å forhindre kryss-smitte til andre pasienter og beskyttelse av seg selv.