– Dette er som en katastrofe i sakte film. Det sier ikke «pang»

ULLEVÅL SYKEHUS (Dagens Medisin): –  For i motsetning til de fleste andre ulykker og hendelser - der det er den kirurgiske delen av sykehuset som er i front - så er det nå Medisinsk klinikk som bærer mye på sine skuldre, sier Dag Jacobsen.

– Enormt behov for informasjonsflyt
Han er sjef for medisinsk intensivavdeling på Ullevål sykehus, og møter Dagens Medisin tirsdag formiddag sammen med sine kolleger:  Lege Oona Dunlop, lege i spesialisering (LIS) Emilie Hemma og sykepleier Sasa Katadzic.

–  Klinikken vår må jobbe på en annen måte i disse dager, det er nye prosedyrer, retningslinjer og problemstillinger hver eneste dag, forteller de fire, som understreker at hele OUS bidrar i kampen mot koronaviruset.

–  Det er etablert en krisestab for å støtte klinikklederen og hans stab som er tilstede dag og kveld. Her organiseres planer fremover, og tiltakene de ulike avdelingene gjør koordineres her, forteller Dunlop, som leder beredskapsutvalget i klinikken.

–  Denne pandemien er utfordrende og har gått ganske fort. Selv om vi har lagt mye planer, så er det et enormt behov for informasjonsflyt som vi på en eller annen måte må få til. Det er ikke mulig å lese alle mailer og å snakke sammen hele tiden. På beredskapskontoret kan folk komme innom og få gitt beskjeder, og vi møtes en gang om dagen for status, forteller hun.

Spleiselag av spesialiteter
På Ullevål er det laget mange nye enheter, og Medisinsk klinikk bidrar inn på både intensivsiden og på sengepostene.

LIS Emilie Hemma har brukt helgen på å sette sammen et vaktlag på kort tid.

Dette vaktlaget skal bemanne den nye sengeposten for Covid-pasienter som er etablert i Kreftklinikken. Vaktlaget er et spleiselag av flere ulike spesialiteter. Den avdelingen forventes å starte opp i løpet av uken og vil etter hvert ha plass til 16 pasienter.

– Intensivsengene står ikke tomme resten av året
–  Denne pandemien er utfordrende og har gått ganske fort. Selv om vi har lagt mye planer, så er det et enormt behov for informasjonsflyt som vi på en eller annen måte må få til. Det er ikke mulig å lese alle mailer og å snakke sammen hele tiden. På beredskapskontoret kan folk komme innom og få gitt beskjeder, og vi møtes en gang om dagen for status, forteller Dunlop.

– Og så er det jo slik at vanlige folk ikke slutter å få vanlige sykdommer, minner Jacobsen om:

–  Intensivsengene står ikke tomme resten av året. De er jo i drift med nesten fullt belegg og det er grunnen til at vi etablerer egne enheter som kun skal ha Covidpasienter, sier han.

Sykehuset har, som andre sykehus, tatt ned planlagt aktivitet. En oversikt Dagens Medisin fikk fra OUS tirsdag, viser at planlagte pasientmøter, operasjoner og konsultasjoner er redusert med over en fjerdedel ved sykehuset.

Én utfordring er at det må lages nye retningslinjer og prosedyrer, forteller Dunlop:

–  Som for eksempel for gjenoppliving: Hvordan er gjennopplivningsrutinene dersom det er risiko for smitte? Hvor går grensen for hva man skal utsette seg for, i forhold til gevinsten?  Dette må forankres i retningslinjer.

– Så, prosedyrer vi har hatt er blitt endret nærmest over natten, sier hun.

– Veien blir til mens vi går, bemerker Jacobsen:

–  Vi har ikke vært i dette lendet før. Vi har hatt papirøvelser med pandemier. For eksempel hadde vi ikke tenkt godt nok over konsekvensene av karantene – nå har vi jo halve avdelinger i karantene. Og ansatte blir jo også smittet.

– Reell risiko for at ansatte blir smittet
– Det at ansatte blir smittet er det jo en reell risiko for, legger Dunlop til

–  Hvor stor risiko skal man akseptere for personalet, satt opp mot den gevinsten det kan være for pasienten. Det er en kontinuerlig utfordring, sier hun.

Et annet tiltak er pretriage-områdene, som nå «popper» opp utenfor Ullevål. Først utenfor akuttmottaket, og nå er det etablert et pretriageområde også utenfor Medisinsk klinikk.

– Det dukker opp utrolige problemstillinger
Sasa Katadzic er intensivsykepleier som har jobbet mye i akuttmottaket. Han er nå i beredskapsstaben, og kjenner hele strømmen av pasienter gjennom mottak og inn i Medisinsk klinikk.

–  Vi overtar vanligvis ansvaret når pasienten er fysisk innenfor døra. Men vi flyttet oss på et tidlig tidspunkt utenfor, for å håndtere polikliniske pasienter. Vi jobber også konkret med å finne nye arealer, og å tilpasse de som allerede finnes, sier Sasa Katadzic, som legger til:

–  Og det dukker opp utrolige problemstillinger, som for eksempel at vi oppdaget at vi ikke hadde nok toalettstoler, sier han.

Når det kommer til prioritering av intensivpasienter, så er ikke den nye prioriteringsveilederen for helsehjelp under pandemien soleklar, istemmer Dunlop og Jacobsen.

Men ingen av dem ser behovet for mer konkrete kriterier, selv om det skulle komme en mye større tilstrømming av pasienter.

–  Ikke her på dette sykehuset nei. Forskjellen er at de små sykehusene oftest har som rutine at pasienten skal ligge ett døgn på respirator intubert, for så neste døgn å bli flyttet sentralt. Men hvis pasientene blir liggende på mindre sykehus, så kan det være greit med en veileder. Men i praksis snakker vi med hverandre på telefon; Ullevål er «bakvaktsykehuset» i Helse Sør-Øst, sier Jacobsen, som legger til:
–  Jeg tror på dette godt innarbeidede systemet - det er ellers for mange veiledere i omløp.

Dunlop, som også leder for Klinisk-etikk komité (KEK) ved Oslo universitetssykehus, har vært med på å gi innspill til veilederen:

–  Det er viktig å ikke lage en veileder som setter grenser det ikke er behov for. Da kan man ende med ikke å gi behandling til pasienter som burde fått det. Det er en flytende situasjon. Men de vanlige kriteriene for prioritering ligger til grunn. Vi som jobber her gjør dette hele tiden, sier hun.

– Ressursene vi har bestemmer hele tiden hvilket tilbud vi kan gi. Blir det veldig mange pasienter må vi fortsatt holde fast ved disse prinsippene.
Måten å tenke på er lik som tidligere, det bare at «listen kan bli lagt høyere», sier Dunlop.

–  Dette er som en katastrofe i sakte film. Det sier ikke «pang», avslutter Jacobsen.