Nemnd: Ikke diskriminerende å be somaliske helsearbeidere koronateste seg

I slutten av desember 2020 oppfordret Stavanger kommune spesifikt om at ansatte i helse- og omsorgstjenesten med somalisk bakgrunn eller med tilknytning til somaliske miljøer om å ta koronatest.

Bakgrunnen var en økning i covid-19-smitten i byen og at 103 av 152 positive prøver ble satt i sammenheng med de somaliske miljøene i byen.

Antirasistisk senter reagerte på oppfordringen og klaget saken inn for Diskrimineringsnemnda. Nå har nemnda konkludert med at kommunens anmodning ikke var i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet.

– Lovlig forskjellsbehandling

Nemnda finner at vilkårene for lovlig forskjellsbehandling i likestillings- og diskrimineringslovens § 9 var oppfylt – det vil si at forskjellsbehandlingen var saklig, nødvendig og forholdsmessig.

– Avgjørelsen viser at smittevernhensyn mot covid-19 kan gjøre forskjellsbehandling lovlig, uttaler direktør Ashan Nishantha i Diskrimineringsnemnda i en pressemelding.

Nishanta viser samtidig til at nemnda foretar konkrete vurderinger i hver enkelt sak.

– Måtte favne bredt

Antirasistisk senter hevdet at oppfordringen fra kommunene var diskriminerende og at testingen og mistenkeliggjøringen av somalisk ansatte som gruppe, var en særlig ulempe som andre ansatte ikke ble utsatt for. Senteret mente at tiltaket gikk lengre enn situasjonen tilsa.

I sin vurdering har nemnda lagt vekt på at kommunens begrunnelse for oppfordringen var å verne sårbare pasienter og brukere mot smitte. Det vises også til at smittetrykket i det aktuelle tidsrommet i den aktuelle gruppen.

«Ifølge tall som er lagt frem av kommunen, var smitten langt større for personer med somalisk bakgrunn eller tilknytning enn for befolkningen ellers i Stavanger i slutten av desember 2020. Det gjorde at det var nødvendig, slik nemnda vurderer det, at kommunen rettet tiltak mot ansatte med slik bakgrunn eller tilknytning. På grunn av at mange smittede ikke hadde symptomer, deler nemnda kommunens oppfatning av at smitteverntiltakene måtte favne bredt nok til å stanse smitteutbruddet», heter det i vedtaket.

Ikke tid til treffsikre tiltak

Det vises også til at utbruddet tidspunktet for smitteutbruddet og behovet for raske tiltak.  

«I denne vurderingen vektlegger nemnda også at hurtige tiltak var avgjørende for bekjempelsen av smitteutbruddet, og at kommunen derfor ikke nødvendigvis hadde tid til å utarbeide helt treffsikre tiltak.  Det at smitteutbruddet skjedde i juleferien, gjorde også at virksomhetene var særlig sårbare for smitteutbrudd på grunn av mindre bemanning og økt vikarbruk.»

Det vises også til at det ikke var realistisk å teste alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten på kort tid.

Nemnda viser også til at kommunens tiltak hadde kort varighet.

«Smitteverntiltaket hadde, slik nemnda vurderer det, avgjørende betydning for å hindre ytterligere covid-19-smitte. Det viste seg også ved at smittetallene gikk ned etter innføringen av tiltaket.»