Koronakommisjonen: – Alvorlig svikt

OSLO/ STATSMINISTERENS KONTOR (Dagens Medisin): - Vi har ikke opplevd en så omfattende hendelse før, og som har vart så lenge, innledet statsminister Erna Solberg (H), da hun mottok Koronakommisjonens rapport onsdag.

Onsdag ettermiddag kommer Koronakommisjonens medlem Geir Sverre Braut på Dagens Medisins digitale møte om pandemien. Her vil han fortelle mer om kommisjonens arbeid. Også svenske Anders Tegnell, Preben Aavitsland og Lone Simonsen kommer.

Her kan du se sendingen, som starter kl 16

Stener Kvinnsland, som leder kommisjonen, startet med å beskrive pandemien som en krise uten sidestykke.

– Vi vet ennå ikke hvordan de langsiktige konskvensene av pandemien blir.

Kommisjonen står, ifølge Kvinnsland, samlet bak hovedbudskapet i rapporten.

Samlet sett har myndighetene håndtert pandemien godt, konkluderer kommisjonen. Politikere og helsemyndigheter har vist handlekraft, heter det videre.

I Norge er det færre døde, og det økonomiske tilbakeslaget er mindre enn i andre land.

– Den norske samfunnsmodellen har vært en åpenbar styrke i å takle pandemien, sa Kvinnsland videre.

– Gitt situasjonen vi sto i konkluderte vi med at det var riktig å sette inn de inngripende smitteverntiltakene 12 mars, sa Kvinnsland, før han gikk igjennom den omfattende kritikken fra rapporten.

Rapporten viser at Statsministerens kontor (SMK) presset på for en omfattende tiltakspakke, det samme gjorde helseminister Bent Høie.

Folkehelseinstitutttet (FHI) ønsket ikke like inngripende tiltak. Helsedirektoratet (Hdir) ville ha inngripende tiltak, men forberedte dem i altfor liten grad, heter det fra kommisjonen.

Tidspresset ble større enn nødvendig, konkluderer kommisjonen, som ikke finner spor av at samfunnskonsekvenser ble vurdert før nedstenging.

Vedtaket om stengingen 12. mars skulle vært fattet av regjeringen, konkluderer rapporten.

Og det var uklare roller: Helse og omsorgsdepartementet (HOD)  ga Helsedirektoratet rollen med å koordinere helsesektorens innsats, men de gjorde langt på vei koordineringen selv.

FHI og Hdir tråkket i hverandres bed:

FHI gikk ut over rollen som kunnskapsleverandør. Og Hdir var ikke satt i stand til å fylle myndighetsrollen på smittevernområdet, fant kommisjonen.

Det ble også tatt for lite hensyn til kommunene. De fikk mye større oppgaver enn de kunne være forberedt på. Kommunene fikk heller ikke nødvendig støtte for å slå ned smitten.

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene, sa Kvinnsland.

– Det er en alvorlig svikt at regjeringen ikke var forberedt da covid-19 pandemien kom, konkluderer Koronakommisjonen.

Tomme lagre for smittevernutstyr, dårlige eller ikke ekseisternede planer, og at man så bort fra egne varsler, er andre kritikkverdige punkter i rapporten.

Statsministeren sa videre at hun ønsker at kommisjonen skal fortsette med sitt arbeid til pandemien er over.

Kommisjonen ble satt ned 24 april i fjor, for å gå gjennom, og evaluere myndighetenes håndtering av pandemien.

Les hele rapporten her

Kommisjonen har totalt 17 hovedbudskap:

1. Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god.
2. Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
3. Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
4. Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi. Helsedirektoratet påpekte dette både da de evaluerte sarsepidemien i 2003 og ebolautbruddet i 2015. Ingen av disse utviklet seg til å bli pandemier. Regjeringen hadde likevel ikke sørget for å bygge beredskapslager.
5. Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
6. Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
7. I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
8. Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for. For å slå utbruddet tilbake og deretter holde smitten på et lavt nivå, har myndighetene satt inn flere tiltak som har grepet vesentlig inn i borgernes private sfære og rettigheter.
9. Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
10. Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge. Kjennskap til lokale forhold er viktig når kommunene skal spore opp smitteveier, vurdere hvor alvorlig et smitteutbrudd er og iverksette smitteverntiltak. Kommunene har hatt en hovedrolle i å slå ned smitteutbrudd lokalt ved hjelp av testing, isolering, smittesporing og karantene og gjennom å fatte vedtak etter smittevernloven. Regjeringen og Helsedirektoratet har imidlertid vært for sent ute med å informere og involvere kommunene i beslutninger som skulle gjennomføres på lokalt nivå. Regjeringen har stilt krav til kommunene og burde lagt bedre til rette for at kommunene skulle klare å innfri kravene.
11. Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
12. Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.
13. Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
14. Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt. Mens enkelte kommuner ikke har hatt noen smittetilfeller, har Oslo og flere andre kommuner hatt høyt smittetrykk og inngripende tiltak i lange perioder.
15. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
16. De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye. Virusutbruddet brakte norsk økonomi inn i det kraftigste tilbakeslaget siden andre verdenskrig.
17. Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien. Erfaringer har vist at arbeidsledighet har en tendens til å feste seg. Selv om mange ledige vil komme tilbake i jobb når aktiviteten normaliseres, er det risiko for at noen støtes varig ut av arbeidsmarkedet. Dårligere utdanningstilbud under pandemien kan svekke jobbmulighetene for dem som er unge i dag. Redusert sosial kontakt og mindre fysisk aktivitet kan gi varige helseeffekter. Ulikhet i risiko for smitte, alvorlighet av sykdom og økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien kan forsterke hverandre og gi økte helseforskjeller i befolkningen. Vi vet foreløpig lite om hvor sterke slike negative effekter vil bli.

Disse utgjør Koronakommisjonen

Professor emeritus Stener Kvinnsland (leder), Bergen

Tingrettsdommer Astri Aas-Hansen, Asker

Professor Geir Sverre Braut, Time

Daglig leder Knut Eirik Dybdal, Harstad

Daglig leder Tone Fløtten, Oslo

Sjef Forsvarets operative hovedkvarter Rune Jakobsen, Bærum

Pensjonist Toril Johansson, Oslo

Kommunikasjonsdirektør Christine Korme, Oslo

Professor Nina Langeland, Bergen

Rådgiver Egil Matsen, Trondheim

Fylkesmann Per Arne Olsen, Tønsberg

Ordfører Pål Terje Rørby, Hemsedal