Første person dosert med norsk T-cellevaksine mot covid-19

Nykode Therapeutics (tidligere Vaccibody) startet i november 2021 den to armede fase ½-studien VB-D-01, hvor selskapets RBD-vaksinekandidat var først ut.

Dagens Medisin Pharma har tidligere omtalt at selskapet har totalt laget tre vaksiner mor SARS-CoV-2-viruset. Den første vaksinen var basert på det originale viruset Wuhan fra 2020. Etter at andre varianter begynte å dominere valgte selskapet å gå for nye vaksiner som kan være bedre egnet mot forskjellige varianter av viruset. Det er RBD- og T-cellevaksinekandidatene som nå er i studie.

– Begge vaksinene er basert på DNA-plasmid. RBD-vaksinen målrettet receptor binding-domenet på CoV-2-proteinet, mens den som nå er tatt i bruk er en T-celle epitop fokusert kandidat, forklarer Michael Engsig, administrerende direktør i Nykode Therapeutics til Dagens Medisin.

Koder for 96 T-celleepitoper
Vaksinekandidaten (VB10.2210) koder for mer enn 96 klinisk validerte T-celleepitoper som spenner over totalt åtte SARS-CoV-2-proteiner, inkludert Spike-proteinet. Spike- og ikke-Spike-epitopene er identifisert og validert gjennom Adaptive Biotechnologies immunmedisinske plattform.

– Andre vaksinekandidater retter seg mot spike-kandidaten og utvikling av antistoffer. T-cellekandidaten som vi nå har inkludert i studien er rettet inn mot en rekke T-celleepitoper, og strekker seg ut over syv andre proteiner i tillegg til spike-proteinet, sier Engsig.

Nykode Therapeutics skriver i en pressemelding at vaksinen er designet for å «prime» T-celler, og potensielt generere en bred immunrespons mot nåværende og fremtidige varianter av SARS-CoV-2-viruset. Selskapet skriver videre at innledende analyser indikerer at ingen av de valgte epitoper utenfor Spike er påvirket av Omikron-varianten.

– Ønsker å lage en mindre sensitiv vaksine
T-celler er det adaptive immunforsvarets første respondere for å oppdage patogener (faktorer som utløser sykelige prosesser i kroppen). De formerer seg raskt og sirkulerer i blodet for å finne og ødelegge infiserte celler kort tid etter infeksjon, ofte før symptomer oppstår, og kan dermed forhindre utvikling av sykdom. I tillegg kan T-celler gjenkjenne tidligere infeksjoner og angripe patogener hvis de oppdages på nytt.

– Tanken bak det er å skape en vaksine som er mindre sensitiv mot andre varianter av viruset. Det er det man vil unngå, og grunnen til vårt samarbeid med Adaptive Biotechnologies. I arbeidet har vi benyttet det vi kaller kliniske validerte T-celleepitoper, identifisert hos pasienter som har vært infisert med covid-19.

– Det som er unikt med denne vaksinen er at det er mer enn 96 nøye utvalgte T-celleepitoper det er kodet for, og første gang vi tar vår teknologi inn. Slik skiller den seg markant fra andre som er godkjent og som er under utvikling.

– Vi har tidligere vist at vår teknologi kan skape en sterk og langvarig T-cellerespons. Hvor andre jobber med å skape antistoff, der jobber vi her med å drive brede T-celleimmunresponser, herunder CD8 T-celler.

– Et eksempel på det vi fryktet
– Har studiearmen med T-cellevaksinen blitt startet tidligere på grunn av omikron?

– Vi startet ikke kandidaten på grunn av omikron. Men omikron er et eksempel på det vi fryktet og forutså  når vi startet utviklingen av denne kandidaten; at det ville komme varianter som er såpass bekymringsfulle med tanke på redusert beskyttelse fra dagens spike-baserte vaksiner, og hvor tidligere infeksjon med de første variantene av viruset heller ikke gir optimal beskyttelse lenger.

– Når vi så at omikron kom med den kraften den gjorde så vi oss forpliktet til å sette ennå flere ressurser på det. Men vi har fortsatt et stort fokus på begge våre vaksinekandidater.

– Hva er hovedfordelen med en T-cellevaksine?

– Det vi forsøker å få til med denne T-cellevaksinen er å gi en lengre beskyttelse, en bedre kryssbeskyttelse mot nye varianter og et større terapeutisk vindu når det gjelder vaksinering. Det er også en vaksinekandidat som er lettere å produsere, distribuere og administrere, noe som er nødvendig for å få vaksiner til de deler av verden hvor det er utfordrende med mRNA-vaksiner.

– Prekliniske studier har vist at den er veltolerert og gir en god kryssbeskyttelse. DNA-plasmid er normalt et mellomtrinn i produksjonen av mRNA-vaksiner, og derfor forventer vi enklere produksjon av vaksineteknologien vår. DNA-plasmid er kjent for å være mye mer stabil enn mRNA-vaksiner og vil derfor kunne lagres under enklere forhold og transporteres rundt.

– Samlet gjør disse faktorene at vi tror vi det er mulig å realisere alle fordelene med denne kandidaten.

Gjennomføres i Oslo og Bergen
Vaksinekandidaten er den andre vaksinekandidaten som inkluderes i den to-armede fase ½-studien VB-D-01, som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssjukehus. I studien evalueres sikkerhet, bivirkninger og immunogenisitet til T-cellevaksinen og selskapets RBD-vaksine hos friske, tidligere vaksinerte forsøkspersoner.

I studien testes vaksinekandidatene både i en doseeskaleringsfase ved bruk av tre dosenivåer, og en doseutvidelsesfase med en valgt dose. Enkelt versus to-dose administrering av hver vaksine vil bli utført i doseøkningsfasen, skriver selskapet.