– Tok egentlig helsetjenestene i hele verden på senga
Selv om vi hadde tredoblet intensivkapasiteten hadde vi ikke kunnet utsatt tiltakene i mars i fjor med mer enn en uke eller to, tror Espen Nakstad.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
ARENDAL (Dagens Medisin): Er vi godt nok forberedt til neste pandemi?
Det var hovedspørsmålet da FHI-topp Line Vold og assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad møtte til debatt, sammen med påtroppende legepresident Anne-Karin Rime og avtroppende president i Den norske veterinærforening, Torill Moseng mandag.
Debatten er en del av Arendalsuka, som samler politikere, byråkrater og representanter fra organisasjonslivet til seminarer og diskusjon.
– Ett og et halvt år senere står vi i Arendal. Litt klokere enn i 2020, men det har kostet – både for befolkningen og helsetjenesten, sa Anne-Karin Rime da hun innledet før panelsamtalen.
Legeforeningen har tidligere omtalt koronapandemien som en varslet katastrofe. Nok smittevernutstyr, store nok sykehus og god nok intensivkapasitet, har vært foreningens mantra.
Også president Torill Moseng i Den norske veterinærforening påpekte at flere forskere hadde advart i forkant av pandemien.
– Vi hadde daglig leger på tråden som var redde for å bli smittet og smitte andre, sa Rime, som blant annet viste til mangelen på smittevernutstyr i starten av pandemien.
– Forbedringspunkter
– Enhver helsekrise blir en samfunnskrise, sa Espen Rostrup Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet, da han ble spurt om han var uenig i beskrivelsen av utfordringer under pandemien.
På spørsmål fra debattleder Anne Grosvold om noe kunne vært gjort annerledes ved starten av krisen, da Norge stengte, svarte Vold, som er avdelingsleder ved Folkehelseinstituttet:
– Det var det helt sikkert. Vi har et velfungerende demokrati og en befolkning med stor tillit til myndighetene, så vi hadde et godt utgangspunkt for å håndtere en krise. Men vi må ha en beredskap. Og vi har forbedringspunkter når det gjelder å håndtere en slik pandemi.
– Hvilken pandemi var dere forberedt på?
– Poenget er vel at det var en pandemi hvor en måtte stenge ned. Det var ikke samfunnet godt nok forberedt på, sa Vold.
– Tredoblet kapasitet hadde ikke vært nok
Intensivkapasitet har over tid vært et tema som har blitt løftet frem som et svakt punkt i møtet med pandemien.
Nakstad viste til at det var en overraskelse at covid-19 viste seg å føre til mange intensivinnleggelser.
– Det tok egentlig helsetjenestene i hele verden på senga, sa Nakstad og viste til at man i starten av pandemien satt med statistikk som viste at én av fire pasienter ble innlagt på intensivavdeling.
– Selv om vi hadde tredoblet intensivkapasiteten hadde vi ikke kunnet utsatt tiltakene i mars i fjor med mer enn en uke eller to.
Direktøren understreket likevel behovet for bufferkapasitet for å kunne drive både covid-behandling og den vanlige driften ved sykehusene samtidig.
– Men selv med mer kapasitet ville vi raskt fått de samme problemene.
Line Vold var også opptatt av å understreke at målet med pandemihåndteringen har vært å oppnå en lav sykdomsbyrde i samfunnet.
– En bør se på hvordan man får en større robusthet innen intensivkapasiteten, men i en pandemi vil det være nødvendig med tiltak for å begrense hvor mange som blir syke og hvor mange som blir alvorlig syke.
Et grunnleggende spørsmål
Da panelistene ble utfordret på tilgangen til legemidler og utstyr, viste Nakstad til at det er flere måter å se på håndteringen.
– Det er også et spørsmål om hvor mye penger man skal legge på beredskap – det man kan få bruk for – og hvor mye man skal bruke på det man vet man vil få bruk for. Det er et grunnleggende spørsmål, sa Nakstad.