Slik rehabiliteres de mest alvorlig syke covid-pasientene

4. mai 2020 kom den aller første covid-19-pasienten til Sunnaas sykehus. I skrivende stund har sykehuset hatt åtte unike covid-pasienter innlagt til rehabilitering.

– De er i aldersgruppen 40 til 70 år, og de aller fleste av dem har vært på respirator, forteller Ellen Schaanning, avdelingsoverlege, og Geir Ove Karlsson, avdelingsleder, til Dagens Medisin.

Kysthospitalet Stavern, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Sørlandet og enkelte private rehabiliteringsinstitusjoner tilbyr også rehabilitering til koronapasienter. Men de aller dårligste og de med de mest komplekse nevrologiske utfordringene kommer til Sunnaas.

Komplekse saker
Noen av disse pasientene har ligget på respirator i over 50 dager, noe som i seg selv er tøft for kroppen, og ofte fører til en tilstand som kalles «Critical illness neuropathy»

– Det er en sykdom i perifere nerver, som oppstår som en komplikasjon av alvorlig traume eller infeksjon. Det utvikler seg mens pasientene er på intensivavdelingen, forklarer Schaanning.

– Pasientene har sensoriske og motoriske lammelser og er helt utslitte etter respiratorbehandling og intensivbehandling. Lukt og smak er ofte affisert og pusten er dårlig på grunn av dårlig lungefunksjon, legger hun til.

Schaanning forteller at selv om covid-pasientene har fulgt behandlingsprinsippene for Critical illness neuropathy, har de hatt tilleggsutfordringer som svært dårlig lungekapasitet og kognitive vansker.

– Vi har også sett eksempler på både hjerteinfarkt, hjerneinfarkt og blodpropper i lunger og ben etter en covid-19-sykdom. 

– Vi finner store funn på CT av lunger flere måneder etter sykdommen, ofte også funn på MR av hjernen. Mange av pasientene opplever også kognitive problemer og sliter med hukommelse og konsentrasjon. De har også psykiske utfall i form av posttraumatisk stresslidelse og mareritt og trolig varig nedsatt lungekapasitet. 

Russisk rulett
Schaanning beskriver covid-19-infeksjon som en russisk rulett i form at man ikke vet hvor alvorlig forløp man får av sykdommen hvis man blir smittet.

– Det gjør det jo også faglig interessant. Vi bruker jo de samme behandlingsprinsippene som vi vanligvis gjør, men begynte allerede tidlig i pandemien å berede grunnen for rehabilitering av denne pasientgruppen. Bildet vi dannet oss av kognitive utfordringer stemte godt med det som pekte seg ut i internasjonal forskning publisert i sommer, sier hun.

Under et rehabiliteringsløp på Sunnaas sykehus kobles derfor både lege, psykolog, ergoterapeut, sosionom  fysioterapeut, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog og logoped på i behandlingsløpet.

– Trening med fysioterapeut og ergoterapeut er selvsagt en stor del av behandlingen. Men disse pasientene trenger også hjelp til å få utbetalt sykepenger, rett og slett fordi de ikke har vært i stand til å signere en sykmelding.

På grunn av lang tid på respirator har de har heller ikke fått med seg alle tiltakene om smittevern som de fleste av oss nå har fått under huden og trenger derfor en innføring i disse.

Pårørende en viktig del
Også pårørende er en viktig del av rehabiliteringen, understreker Geir Ove Karlsson som er avdelingsleder for avdelingen som har hatt disse pasientene til rehabilitering.

– Pårørende var i en situasjon hvor de ikke kunne besøke sine nærmeste og ikke visste hvordan det ville gå med dem. Derfor fokuserer som vanlig mye på pårørende til pasientene og gir dem mulighet til å delta på møter digitalt.

Pasientene som har vært innlagt på Sunnaas har  hatt en oppholdslengde fra 21 til 64 dager.

Men oppholdet på sykehus er bare første steg at rehabiliteringsprosessen, understreker Karlsson:

– De sendes hjem med oppfølging av fysioterapeut, ergoterapeut og eventuelt hjemmesykepleie.

Overrasket
Sunnaas sykehus forberedte seg på å ta imot et lass av covid-pasienter til rehabilitering, men ble overrasket over hvor få som ble henvist. Nå håper de at nye retningslinjer fra Helsedirektoratet vil gjøre at flere fastleger henviser pasienter til rehabilitering.

– De vi har tatt imot til Sunnaas har kommet direkte fra andre sykehus med intensivavdelinger og har ikke ventet lenge. Vi frykter derimot at det er mange som opplever senskader etter å ha gjennomgått covid-19 og at det for dem tar for lang tid før de får tilbud om rehabilitering, antar Karlsson og Schaanning.

De tror det kan være flere årsaker til det.

– Mange har nok ikke turt å gå til lege, andre er kanskje ikke engang klar over at de har hatt sykdommen. Frem til nå har det også vanskelig for fastlegene å vite hvor de skal søke bistand for disse pasientene, sier hun.

I forrige uke kom det en veileder fra Helsedirektoratet med retningslinjer for rehabilitering etter covid-19.

Håper flere kan få hjelp
Ved Sunnaas sykehus håper de økt kunnskap om hvilke tilbud som finnes, vil gjøre at flere får hjelp.

– Vi har også etablert et tilbud internt som vurderer rehabiliteringsbehovet til pasienter som blir henvist fra fastleger. Vi er sikre på at det er pasienter der ute som har behov for hjelp, som kommer hjem fra sykehus og sliter med kognitive vansker eller fatigue. Mange som ikke har vært innlagt i sykehus har også store ettervirkninger, påpeker de.

Rehabiliteringsavdelingene ved foretakene i Helse Sør-Øst har blitt enige  om å lage en behandlingsprotokoll for covid-19 rehabilitering. Målet er å få en oversikt over erfaringer og kunnskap om følgevirkninger.

Nasjonal veileder ute nå
I den nasjonale veilederen om rehabilitering etter covid-19 gis det råd til helsepersonell om ivaretakelse av rehabiliteringsbehov etter covid-19 sykdom.

Helsedirektoratet anbefaler blant annet at:

• Pasienter som har vært innlagt på intensivavdeling som følge av covid-19-sykdom anbefales tidlig oppstart av rehabiliteringstiltak og skal vurderes for videre rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten.
• Personer som har hatt mild eller moderat sykdom og som fire uker etter symptomdebut fortsatt opplever betydelige funksjonsproblemer i hjem, arbeid, skole eller fritid, bør selv kontakte fastlege for vurdering av rehabiliteringstiltak.
• Barn som pårørende til pasienter som er innlagt til rehabilitering etter sykehusopphold pga covid-19 skal tilbys samtale med helsepersonell under rehabiliteringsoppholdet. Det anbefales også at andre pårørende tilbys samtale.
• For pasienter som har vært i et rehabiliteringsforløp og som har vedvarende symptomer som påvirker funksjon, anbefales det kontroll hos fastlege eller i spesialisthelsetjenesten innen tre måneder etter utskrivelse fra rehabiliteringsopphold.