SVEKKET ØKONOMI: De økonomiske konsekvensene for Oslo universitetssykehs er særlig store. - Nå er det et stort omfang av behandlingsbehovet i befolkningen som ikke lenger blir dekket, advarer OUS-direktør Bjørn Atle Bjørnbeth til OUS-styret mandag. Her fra en av OUS pressekonferanser utendørs i mars.
Foto: Anne Grete Storvik– Advarer om vanskelig økonomi og konsekvenser for behandlingen
Oslo universitetssykehus’ direktør er svært bekymret for konsekvensene av koronasituasjonen, både når det gjelder pasientbehandlingen og økonomien.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
– Det er stor bekymring for konsekvensene av lavere aktivitet knyttet til planlagt virksomhet.
200 millioner i koronautgifter
Det er meldingen fra Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS), til eget styre.
Foran mandagens styremøte skriver Bjørnbeth til styret at han vurderer at sykehuset håndterer øyeblikkelig hjelp på en forsvarlig måte.
Annonse kun for helsepersonell
Men som mange sykehus har også OUS redusert planlagte kontroller, konsultasjoner og operasjoner.
I mars alene har OUS hatt 200 millioner i ekstra kostnader knyttet til koronasituasjonen.
Nå advarer Bjørnbeth om store budsjettavvik i månedene fremover «så fremst ikke dette blir kompensert i vesentlig omfang».
– Det er lite som tyder på at de pasientbehov som lå til grunn for aktivitetsplanene for 2020 ikke lenger er til stede, og med dette utgangspunktet er det nå et stort omfang av behandlingsbehovet i befolkningen som ikke lenger blir dekket.
– Omfattende svekkelse av driftsøkonomien
– Økonomisk sett vil koronaepidemien og Oslo universitetssykehus’ tiltak for å håndtere denne føre til en omfattende svekkelse av driftsøkonomien.
– Finansieringsregimet er basert på en normalsituasjon, det vil si en situasjon uten en epidemi av dette omfanget, skriver Bjørnbeth, som viser til at redusert ordinær aktivitet dermed vil å store utslag på inntekten.
OUS rammes særlig hardt
Han peker også på at mye tyder på at OUS rammes særlig kraftig, fordi sykehuset har et relativt høyt innslag av aktivitetsbaserte inntekter.
– Administrerende direktør konstaterer at det er usikkerhet knyttet til hvordan dette vil bli håndtert når det gjelder finansiering av helseforetakene.
Aktiviteten i sykehusene regnes i poeng for diagnoserelaterte grupper (DRG).
Som Dagens Medisin skriver, har landets sykehus hatt et såkalt inntektsbortfall (reduserte DRG-poeng) på over 760 millioner kroner i mars, sammenlignet med mars i fjor.
