Distriktsleger med hilsen til helsemyndighetene: – Velkommen etter

Det er gått seks dager siden helsemyndighetene anmodet kommunene om å ikke innføre lokale karanteneregler og reiserestriksjoner.

Lørdag sier imidlertid assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til NRK at de nå vil vudere ulike tiltak i ulike deler av landet.

– Differensierte tiltak basert på hvor mye smitte det er og ikke, er absolutt noe som vi ser på. Det gjør man i andre land også, sa Nakstad i et intervju på NRKs nyhetssending lørdag morgen.

Særlig var det kommunene i nord som argumenterte med at lokale karanteneregler er nødvendig, da ulike deler av landet befant seg, og fortsatt er, i ulike faser av pandemiutviklingen.

Kommuneoverlegen i Molde, Cato Innerdal, er blant den som har forsvart de lokale reglene.

Lørdag gir han uttrykk for å mildt sagt være i stuss over nyheten fra helsemyndighetene og Nakstad.

–  Kommunene som innførte egne innreisekarantener for folk sør for Dovre pekte jo nettopp på at det framsto som naturlig at man hadde ulike tiltak basert på at smittespredningen i ulike regioner er ulik.

– Svarene fra helsemyndighetene var at det var uaktuelt og at det ikke var faglige grunner for å gjøre denne typen tiltak. At man nå vurderer å gjøre det, gjør jo at vi blir i tvil på hva som plutselig gjør dette aktuelt nå – når det var uaktuelt for en uke siden, sier Innerdal til Dagens Medsin.

Helsemyndighetene kom den 29.mars med en veileder til kommunene. I den «anmodes» kommuner om å ikke innføre lokale karantene- og reiserestriksjoner.

– Veilederen som kom var nyttig med tanke på konsekvenser av vedtak, og hvordan man skal samordne vedtak, blant annet, peker Innerdal på.

– Men helt uavhengig av den så var helsemyndighetene helt tydelige på at de ikke ønsket egne regler for ulike deler av landet. Nå er det åpenbart at de snur om dette.

–  Hva gjør dette med tilliten til helsemyndighetene, og hvordan er det å skulle gi råd til innbyggerne i kommunen i en slik situasjon?

– Vår utfordring er at vi skal gi råd til kommunestyret, administrasjonen og innbyggerne, og vi skal ikke minst begrunne tiltakene vi gjør – og ikke gjør. Jeg har tillit til fagmyndighetene, og det er også grunnen til at vi i stor grad har fulgt anbefalingene vi har fått. Men det gir jo grunnlag for å stille spørsmål at myndighetene tilsynelatende snur om noe som framsto som helt uaktuelt for én uke siden, sier Innerdal.

Distriktslege og leder av Finnmark legeforening Paul Olav Røsbø, skrev i en kronikk i Dagens Medisin at «Den egenrådigheten sentrale myndigheter opplever fra Distrikts-Norge, må ikke tolkes som en trussel, men som et innspill verdt å lytte til: Håndter Norge i regioner ut ifra smittespredning og sårbarhet, ikke som om vi alle bor i Oslo», ba Røsbø.

Nå synger han med på Innerdals «Velkommen etter» til myndighetene. Han mener det burde være mer distriktsmedisinsk kompetanse i rådgiverkorpset som helsemyndighetene støtter seg på.

– Distriktsmedisinerne må inn i rådgiverstaben. Noen av rådene som er gitt har ikke vært praktisk gjennomførbare. Og vi burde ha kunnet sluppet å måtte diskutere dette i media. Her har de ikke evnet å se hvor fragmentert Norge er. Det har de ikke tatt innover seg, sier Røsbø til Dagens Medisin lørdag.

Hdir: – En av mange ting som vurderes kontinuerlig

Dagens Medisin har lørdag bedt Nakstad og Helsedirektoratet om å svare på hvorfor de nå vurderer lokalt tilpassede tiltak, og om hvorfor kommunene tidligere har fått til svar at det ikke var faglig grunnlag for slike tiltak.

I en epost fra Helsedirektoratet skriver pressevakten at Nakstad videreformidler at han kan siteres på følgende:

– Ulike tiltak ut fra ulik smittesituasjon i ulike områder er en av mange ting som vurderes kontinuerlig, både av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Helsemyndighetene vurderer helsefaglig, det er uansett regjeringen som gjør alle vedtak, heter det fra Nakstad.