Stille etter stormen for ny Helse Vest-sjef

Den ble ikke helt som forventet, oppstarten i ny jobb. Etter at Inger Cathrine Bryne etter påske inntok sjefsstolen for et av landets fire regionale helsefore- tak med ansvar for rundt 29.000 ansatte i underliggende helseforetak, har det stort sett vært stille rundt den nye sjefen.

– Det rareste er nok at jeg knapt ser noen folk. Vi er kun noen få fra ledelsen som jobber på kontoret – de aller fleste har hjemmekontor, sier Bryne på telefon til Dagens Medisin.

Fra sin arbeidsplass ved hovedkontoret på Forus har hun kun én kollega i sikte 20 meter unna. Bryne understreker at arbeidet går fint digitalt, men det er ikke til å komme unna med at hverdagen er ganske annerledes enn den hun har vært vant til i det siste.

Internasjonale liv

Egentlig skulle hun ha vært på plass tre uker før, men da Bryne fikk jobben 20. februar, skjedde det nesten samtidig med at en rekke rogalendinger dro på vinterferie til Østerrike. Noe som raskt fikk følger for Brynes «gamle» jobb som direktør ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

– Når vi har snakket om pandemier tidligere, har vi nok trodd at vi hadde bedre tid. Det vil si at den internasjonale spredningen skulle ta måneder, ikke få uker. Jeg ble overrasket over hvor fort det gikk fra vi fikk informasjon om viruset i Kina rundt årsskiftet til at pandemien spredde seg. Men når en ser tilbake på det, på hvordan vi lever livene våre med internasjonale reiser, er det nok ikke så rart.

Den 7. mai er det ingen pasienter med påvist Covid-19 ved sykehuset, men den 24. mars var 16 pasienter innlagt samtidig. Fire pasienter er døde som følge av Covid-19.

– Det var et omfattende arbeid de første ukene. I starten hadde vi i Rogaland en relativt stor andel av de smittede og innlagte pasientene, sier Bryne.

Redsel som drivkraft

I starten av mars fikk en ansatt påvist Covid-19, noe som førte til at en av de to fødeavdelingene ved sykehuset ble stengt. Den ansatte hadde vært på ferie i utlandet og kommet tilbake på jobb. På dette tidspunktet hadde ikke Folkehelseinstituttet definert Norge som område for vedvarende smittespredning av. Mange av de ansatte ble satt i karantene.

– Medarbeidere og ledere i sykehus er vant til å takle utfordringer til vanlig. Det at de har greid å slå om og jobbe så godt i en uoversiktlig situasjon, med betydelig redsel for fremtiden, er jeg utrolig imponert over.

– Det har vært redsel blant de ansatte?

– Ja, men da tenker jeg ikke på handlingslammende redsel. Mange av oss ble bekymret for hvordan det ville gå her hjemme når vi så utfordringene i andre land i Europa. Men det gjorde ikke at vi gikk hjem, tvert imot førte redselen til at vi gjorde alt vi kunne for å unngå total spredning inn i sykehusene – og innføre gode smitteverntiltak.

Bryne mener hun har vært «ekstremt oppmerksom» på ansvaret. Hun trekker spesielt frem utfordringen med å få tak i nok smittevernutstyr:

– Det blir en belastning når leveranser ikke kommer når de skal, og når det reises spørsmål om utstyret en har, er tilstrekkelig. Nå går utviklingen i rett retning, men det vil fortsatt være høyeste prioritet å sikre at medarbeiderne har det utstyret de trenger.

«Syltynn» erfaring

I motsetning til sin forgjenger Herlof Nilssen har den nye Helse Vest-sjefen helsefaglig utdanning. Men særlig stor klinisk erfaring vil hun ikke påstå at hun har.

– Jeg har en syltynn sykepleiererfaring, så det er vanskelig å si at det er avgjørende for jobben som direktør. Jeg var sykepleier i bare to år før jeg jeg ble spurt om å vikariere som avdelingssykepleier. Så søkte jeg om permisjon for å spesialisere meg som kreftsykepleier, men fikk avslag. I stedet ble jeg spurt om jeg ville ta en utdanning innen ledelse, sier Bryne.

Siden har det blitt flere lederjobber, først ved Sørlandet sykehus og siden ved Stavanger universitetssjukehus, til sist som direktør.

– Jeg er glad for at jeg ble «pushet» inn i ledelse. Jeg har alltid likt å lære. Nysgjerrighet og vilje til å lære, tror jeg er viktig for en leder – uansett hvilken bakgrunn du har.

Helseforetaksperspektivet

Når Bryne nå tar plass rundt bordet til de øverste lederne for de offentlige sykehusene, er samarbeid et viktig stikkord, mener hun.

– Jeg har klokkertro på samarbeid og vil bidra til et enda bedre samarbeid mellom de fire regionale foretakene. Jeg mener også at det er viktig å få til bedre dialog mellom kommunene og helseforetakene. Jeg har en sterk tro på en solid offentlig helsetjeneste og vil være med på å videreutvikle den.

Bryne mener også hennes bakgrunn fra helseforetaksnivået er en fordel. Det vil hun blant annet bruke til å påvirke IKT-utviklingen i regionen.

– Nå har vi fått på plass solide systemer innen regionalt samarbeid, og med hjelp av et godt IKT-selskap i Helse Vest, men fremover må vi sørge for at systemene snakker sammen på en god måte. Antallet klikk må ned, slik at det blir lettere for medarbeidere i sykehusene å gjøre jobben sin.

Ikke Stavanger-lojal

Sykehussektoren er ikke ukjent med lokaliseringsdebatter, og Helse Vest er intet unntak. Blant annet har det vært debatt om hvem som skal få tilby kreftkirurgi, og for ett år siden skapte plassering av en felles AMK-sentral for luftambulansene konflikt på grunn av uenighet om hvorvidt sentralen skulle plasseres i Stavanger eller Bergen.

Selv om hun kommer fra Stavanger universitetssjukehus, hevder Bryne at hun ikke vil være «Stavanger-lojal» i sin nye jobb.

– Jeg har gått fra klinikk til klinikk og fra sykehus til sykehus. Det har gått bra hver gang, og det skal nok gå bra nå også. Slike debatter er et sunnhetstegn, så lenge en til slutt greier å ta en avgjørelse og følge den, sier Bryne, som legger til med et smil:

– Og klarer jeg ikke å være upartisk, er jeg bombesikker på at jeg vil få klar beskjed.

Forgjengeren styrte Helse Vest i 18 år. Bryne fastslår kjapt at hun ikke kommer til å bli sittende like lenge:

– Å bli i 18 år? Er du spinngalen? Da er jeg jo 72? Nei, det kan jeg love at jeg ikke kommer til å gjøre.

– Men du blir en stund?

– Vel, det er styret som bestemmer hvem som er administrerende direktør. Først får jeg vel bevise at jeg fortjener å være her, før jeg begynner å tenke på hvor lenge jeg har lyst til å bli.