Ny ekspertgruppe skal vurdere myndighetenes håndtering av pandemien

Gruppen skal utarbeide og avgi rapport til statsministeren innen utgangen av desember 2022. Arbeidet skal gi en samlet vurdering av myndighetenes håndtering av pandemien fra februar/mars 2020 til det tidspunkt hvor gruppen avslutter sitt arbeid.

Ekspertgruppen skal være uavhengig av regjeringen og Statsministerens kontor i sitt arbeid. Regjeringen vil fremme lovforslag om å gi gruppen tilgang til dokumenter som inneholde taushetsbelagte opplysninger.

Bør sammenligne pandemi-håndtering
Ekspertgruppen står fritt til å foreta undersøkelser og innhente de opplysninger som er nødvendig for å belyse sakskomplekset.

– Regjeringen vil ha dialog med de parlamentariske lederne på Stortinget om sammensetningen av ekspertutvalget. Vi vil foreslå at utvalget består av personer med kunnskap om blant annet nasjonal beredskap, psykisk og fysisk helse, minoriteter, jus, økonomi og arbeidsliv. Håndteringen i Norge bør også sammenlignes med håndteringen i andre land, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding.

Bygger på rapporter fra Koronakommisjonen
Arbeidet skal ta utgangspunkt i de to rapportene fra Koronakommisjonen, og bygge videre på relevante deler av disse når det er hensiktsmessig. Ekspertgruppen får også i oppdrag å kartlegge relevante sider ved håndtering av en ny virusvariant, omikronvarianten, i perioden 11. november 2021 til 1. mai 2022. Faglige innspill og de beslutninger regjeringen har fattet er relevante sider regjeringen selv trekker frem.

Koronakommisjonen del I og II går frem til 31. oktober 2021.

– For at myndighetene kan lære og forbedre sitt arbeid med krisehåndtering og beredskap er det viktig at også perioden etter 31. oktober 2021 blir evaluert. Samtidig er det viktig med en samlet evaluering av hvordan pandemien har vært håndtert siden starten, med blikk på hele landet, sier Kjerkol.

Hvis pandemien utvikler seg slik at det igjen blir nødvendig med statlige tiltak vil regjeringen kunne be ekspertgruppen forlenge sin evaluering.

Mandat
Regjeringen skriver at gruppens vurdering bør særlig fokusere på:

• En samlet vurdering av balanse mellom iverksatte tiltak og tiltaksbyrde.
• Regjeringens informasjonshåndtering, herunder en vurdering av graden av offentliggjøring av underlagsmateriale.
• Beslutningsgrunnlag: A) En vurdering av bruken av scenarier/modelleringer som beslutningsverktøy i krise, herunder kommunikasjon til offentligheten om resultatene fra modelleringene. B) Forholdet mellom faglige råd og politiske beslutninger.
• Forholdet mellom regjering og Storting under pandemien
• Samvirke, kommunikasjon og krisehåndtering på tvers av forvaltningsnivåene stat og kommune.
• Spesialist- og kommunehelsetjenestens kapasitet og omstillingsevne i møte med en større krise.
• Psykososial beredskap og iverksatte tiltak for å ivareta sårbare grupper.
• En internasjonal sammenligning av norske myndigheters håndtering med andre lands håndtering, der det kan være relevant å sammenlikne Norge med andre land. I sammenligningen skal utfallskriterier vurderes og sammenlignes. Utvalget skal som et minimum foreta en sammenligning med Sverige og Finland, men også andre land kan inngå i sammenligningen dersom utvalget finner det formålstjenlig.