Peker på flere lovende kandidater i Covid-køen
– Dersom det viser seg at noen av medikamentene vi tester ut gjør mer skade enn gagn, og dette er dokumentert i nok studier, rykker andre fram i køen, sier overlege Pål Aukrust ved Rikshospitalet.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Som Dagens Medisin skriver, har funn i nye studier vist at hydroksyklorokin ikke har den ønskede effekten på Covid-19-pasienter. Malariamedisinen har vært omtalt som en av de mest lovende medisinene og er derfor også inkludert i en stor WHO-studie.
Pål Aukrust, overlege ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, var blant fagfolkene som informerte pressen om den nye globale studien, som Norge er med på, for å finne legemidler som virker mot Covid-19.
– Det er viktig for oss å understreke at det generelt ikke er etablert noen behandling for Covid-19, selv om flere kandidater prøves ut, innleder Aukrust.
– Vi har heller ikke noen sterke meninger om de ulike kandidatene, men vi vil finne ut mer og tester derfor ut de som ligger fremst i køen.
– Viser det seg at en eller flere av de medikamentene som er under utprøving nå ikke virker eller har store bivirkninger, er det minst tre-fire andre bak i køen. Forskningen stopper ikke opp fordi et medikament ikke virker, forsikrer han.
– Det hjelper ikke å tro
Aukrust sier videre at de følger med på studiene som er publisert om hydrokyklorokin, men mener de ikke er gode nok eller mange nok til å kunne gi endelige konklusjoner.
– I en av studiene som ble gjennomført i Brasil var det for eksempel ingen kontroll gruppe fordi det nærmest ble ansett som uetisk å ikke bruke hydroksyklorokin. Men uansett om disse studiene har sine svakheter, vil resultatene bli vurdert forløpende og vi registrerer alt som skjer. Så konkluderer vi når det er grunnlag for det. Det hjelper ikke å tro, vi må finne ut av ting, påpeker han.
Minst tre kandidater i køen
Av de legemidlene som ligger litt lenger bak i køen enn hydroksyklorokin og remdesivir, som er de to legemidlene det i gjøres kliniske forsøk på i WHO-studien, er det flere lovende kandidater, mener overlegen.
Et eksempel er camostat mesylate, et medikament som hemmer serinproteasen som er knyttet til reseptoren for SARS-CoV-2 (dvs ACE2) og og dermed fører til at viruset ikke får infisert nye celler.
Vi registrerer alt som skjer. Så konkluderer vi når det er grunnlag for det. Pål Aukrust, overlege Rikshospitalet
Et annet er baricitinib, en såkalt jak-hemmer og et medikament som har spesielle antivirale effekter i tillegg til å være immunmodulerende.
Om du er DM Pharma-abonnent, kan du lese mer om det her
En tredje kandidat er favipiramir, et godkjent legemiddel mot influensa i Japan og Kina og et antiviralt legemiddel som ligner litt på remdesivir.
– Jeg håper at vi finner noe som virker, men dersom det viser seg at noen av medikamentene vi tester ut gjør mer skade enn gagn, og dette er dokumentert i nok studier, rykker andre fram i køen.
800 er rekruttert
WHO-studien hadde for 1-2 uker siden rekruttert 800 kandidater på verdensbasis. I dag er 100 rekruttert i Norge.
– I tillegg til å finne ut hva som virker og hva som ikke virker, er det også viktig å finne ut hvordan det virker og hvordan det ikke virker. Derfor er det flere substudier som foregår parallelt og som kan bane vei for helt nye angrepspunkter i behandlingen av Covid-19, oppsummerer Aukrust.