Søker legesvar til internasjonalt forskningsprosjekt
The COVID-19 Wellbeing Study trenger svar fra norsk helsepersonell om deres erfaringer med å jobbe i frontlinjen i kampen mot koronapandemien.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Hvilke etiske dilemmaer opplever de? Kjenner de på yrkespress eller pliktetikk, eller kvier de seg for å gå inn i ulike situasjoner? Og hvordan påvirker dette den psykiske helsen deres?
Det er blant spørsmålene The COVID-19 Wellbeing Study søker å finne svar på.
Forskningsassistent Hege Kristine N. Dahlen jobber sammen med Roger Almvik, professor ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og Andrea Stoltenberg, klinisk doktorgradsstudent ved University College London med å rekruttere norske deltakere til studien.
Skal sammenligne tre land
Hovedstudien inkluderer data fra 16 land verden over, men én del av den har helsepersonell som målgruppe.
– Til denne delen skal vi sammenligne data fra helsepersonell i Norge, Storbritannia og Italia. Vi nærmer oss å bli ferdige med å rekruttere i de to andre landene, men mangler en del svar fra Norge, sier Dahlen til Dagens Medisin.
Norge, Storbritannia og Italia har hatt ganske så ulike erfaringer med både smittetrykk og tilgang på personell og intensivsenger.
– Samtidig ligger landene ikke så geografisk langt fra hverandre og forskere fra disse landene har ønsket å bidra til denne delen av studien.
Vi tror at opplevd tvang kan være en avgjørende faktor for helsepersonells psykiske velvære. Hege Kristine N. Dahlen, forskningsassistent
– Vi tror at opplevd tvang kan være en avgjørende faktor for helsepersonells psykiske velvære, noe som på sikt kan føre til depresjon, angst, post-traumatiske stress symptomer og utbrenthet. Det kan for eksempel være krevende å skulle velge mellom hvilke pasienter som skal få respirator, sier hun videre.
Søker 300 svar fra Norge
Målet er å få rundt 300 helsepersonell som jobber i frontlinjen fra hvert land til å svare på en spørreundersøkelse.
– Vi trenger såpass mange for å kunne vise til signifikante trender. Deltagelse innebærer en cirka 15 minutters besvarelse av et spørreskjema og all data forblir anonymisert, forsikrer Dahlen.
– Så har vi forståelse for og respekt for at mange i målgruppen er veldig opptatt eller veldig slitne og at de siste de vil er å klikke seg inn på og bruke tid på et spørreskjema, men vi prøver så godt vi kan å nå ut til flest mulig, legger hun til.
Forskerteamet mener likevel det er viktig å kartlegge hvordan helsepersonell har blitt påvirket av pandemien, slik at man kan lære av og bidra til å støtte helsepersonell best mulig foran neste store helsekrise.
De resterende landene som er inkludert i hovedstudien samler data fra befolkningen generelt, om hvordan de opplever en lockdown, avstandsregler, bruk av munnbind og karantenebestemmelser, opp mot sin psykiske helse. Også Norge er med på denne delen av studien.
Av andre land som er med finner vi blant annet Australia, Polen, USA, Pakistan og Kongo.
Publisering i løpet av året
Studien er blitt noe forsinket på grunn av vanskeligheter med rekrutteringen.
– Men vi håper å bli ferdig med datainnsamlingen i løpet av februar, for så å begynne å analysere resultatene i mars eller april. Vi jobber mot en publisering i løpet av året, avrunder Dahlen.
Alt helsepersonell, herunder studenter i praksis, lærlinger og autorisert personell, som har jobbet eller jobber med bekreftede eller mistenkte covid-19-pasienter kan delta i studien.
Studien er finansiert av University College London (UCL) i samarbeid med Institutt for Psykisk Helse ved Norges Tekniske- og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Studien er godkjent av REK og har også en egen Facebook-side med mer informasjon.
Forskningsprotokollen er lagt ut på BMJ Open.