Lekket resultater om Covid-19-studie – antyder flopp

Flere medier, deriblant Statnews, og Financial Times rakk å ta et skjermbilde av et utdraget av studien før dette ble fjernet fra WHOs nettsider.

Remdesivir, som også inngår i den globale WHO-studien som Norge deltar i, ble opprinnelig prøvd ut for å behandle andre sykdommer, deriblant ebola.

Talsperson for WHO, Daniela Bagozzi, bekrefter at et sammendrag av manuskriptet ble sendt til WHO fra forfatterne og ved en feil ble dette publisert på nettsiden, og tatt ned så snart feilen ble oppdaget.

–  Manuskriptet gjennomgår nå en fagfellevurdering og vi venter på den endelige versjonen før vi kommenterer den, sier Bagozzi, ifølge Statnews.

Bak studien står selskapet Gilead Sciences.

Den omtalte studien er gjort i Kina, og skulle inkludere 453 pasienter, som kunne bli inkludert fra opp til 12 dager fra de fikk symptomer. Studien er randomisert og dobbeltblindet, og pasientene fikk enten daglige infusjoner med remdesivir eller placebo i ti dager.

Ifølge sammendraget viser resultatene at remdesivir ikke er assosiert med en forskjell i tid til klinisk bedring, sammenlignet med standardbehandling. Etter én måned, hadde 13,9 prosent av remdesivir-pasientene dødd, sammenlignet med 12,8 prosent av pasientene i kontrollgruppen. Forskjellen er ikke statistisk signifikant.

Talsperson for Gilead, Amy Flood, sier i en uttalelse at det publiserte utdraget inkluderer karakteristikker av studien som ikke er riktige.

–  Fordi studien ble stoppet tidlig fordi den ikke fikk inkludert nok pasienter, er det ikke mulig å konkludere meningsfullt, og ifølge Statnews legger hun til at trenden i dataene antyder at legemidlet kan ha en potensiell effekt, da hos pasienter som blir behandlet tidlig i sykdomsforløpet.

– Virkelig skuffende nytt.

Det er reaksjonen fra Steinar Madsen, fagmedisinsk direktør i Statens legemiddelverk.

– Det ser ut som økonomispillet er viktig. Kan vi virkelig stole på resultatene?, kommenterer Madsen til Dagens Medisin.

Bjørn Hofmann, forsker og professor ved Avdeling for helsevitenskap ved NTNU Gjøvik og Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, mener denne saken peker på et generelt problem:

– I krisetider foregår det mye dårlig forskning. For mange studier mangler kontrollgrupper, tiltak for å utelukke skjevheter, slik som randomisering, og for få inkluderte personer til å kunne konkludere, sier Hofmann, som understreker at han ikke kjenner studien utover det som står i Statnews-artikkelen.

– Det er i og for seg positivt at resultater publiseres, men om verdiløse resultater brukes til å trekke konklusjoner i en eller annen retning, er det farlig. Dessuten utsettes jo mange pasienter for unødig belastning med å delta. De utsettes for unødig risiko i en svært vanskelig situasjon uten at gevinsten oppnås: nemlig kunnskap.

– Det er også sterke økonomiske interesser involvert: Den som klarer å få en behandling eller vaksine godkjent, først, vil ha utsikter til enorme inntekter. Samtidiger også industrien drevet av ønsket om å finne gode løsninger på et vanskelig problem, sier Hofmann til Dagens Medisin.