De var tidlig ute og fant koronavirusets akilleshæl. Nå er behandlingen på markedet
Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har innvilget markedsføringstillatelse for den tredje monoklonale antistoffbehandlingen mot covid-19.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Torsdag ga EMA tommel opp for sotrovimab (Xevudy) som tidlig behandling av covid-19. Basert på denne godkjennelsen, ble det også innvilget norsk markedsføringstillatelse.
Dermed blir dette den tredje tilgjengelige monoklonale antistoffbehandlingen mot covid-19 som har fått markedsføringstillatelse fra EMA.
De to andre heter regdanvimab (Regkirona) og casirivimab + imdevimab (Ronapreve) fra henholdsvis Celltrion og Roche.
Akilleshælen
Sotrovimab er et monoklonalt antistoff mot SARS-CoV-2 som har vist vist aktivitet in vitro mot alle aktuelle varianter, inkludert omikron-varianten, ifølge legemiddelselskapet GSK, som står bak behandlingen.
Dagens Medisin omtalte denne typen behandlinger i mars i år, etter at en studie publisert i Nature Medicine ga innblikk i hvordan mutasjonen påvirker antistoffer fra personer som enten har vært gjennom en mild covid-19-infeksjon etter å ha blitt smittet av det opprinnelige koronaviruset eller blitt vaksinert.
De amerikanske forskerne gjennomførte også vaksinering av mus, hamster og ikke-humane primater med en sjimpanser-adenovirus-basert vaksine som viser frem piggproteinet fra koronaviruset.
I alle tilfellene ble det vist at antistoffene hadde redusert evne til å bremse infisering av cellene med virusvarianter med endringer i piggproteinet.
«Studien gir en pekepinn på hvor virusets akilleshæl er, det vil si de stedene det ikke er en fordel for viruset å mutere og som dermed kan være et godt utgangspunkt for å rette behandlingen mot», uttalte Jan Terje Andersen, professor ved Avdeling for farmakologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og leder av forskningsgruppa for adaptiv immunitet og homeostase på Oslo universitetssykehus (OUS), i den forbindelse.
Han trakk frem nettopp Vir Biotechnology og GSKs samarbeid om monoterapibehandlingen sotrovimab, som den gang gikk under navnet VIR-7831.
Skal fungere mot mange varianter
Behandlingen er utviklet fra SARS-CoV-1, som forårsaket SARS-epidemien i 2002/2003. Antistoffet i behandlingen binder seg til en del av piggproteinet som er konservert mellom koronavirusvariantene 1 og 2 og som har ingen eller lav grad av mutasjonsfrekvens.
«Sotrovimab kan derfor potensielt være effektivt mot mange ulike varienter av covid-19-viruset og andre koronavirus», ifølge produsenten.
For tilgang og bruk av sotrovimab hos aktuelle norske pasienter med risiko for alvorlig sykdomsforløp, henvises det til Helse Sør-Øst, opplyser GSK til Dagens Medisin.