Tysk professor mener tap av smakssans kan være koronategn: - Ikke utenkelig, sier UNN-forsker

Professor Hendrik Streeck leder Institutt for virologi ved Universitetssykehuset i Bonn og forsker nå på det nye coronaviruset.

Han har den siste tiden gått fra dør til dør i den tyske byen Heinsberg og snakket med personer som er smittet av koronaviruset. I en artikkel i den tyske avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) forteller han at minst to tredjedeler av dem han har snakket med beskriver et tap av lukt og smak over flere dager.

Saken ble først omtalt av VG.

Mange reseptorer i munnen

Christine Hanssen Rinaldo, professor i virologi ved UiT – Universitetet i Tromsø og seniorforsker ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), utelukker ikke at Streeck er inne på noe.

- Alle virus må komme inn i celler for å formere seg. Koronavirus formerer seg i epitelceller. For at de skal kunne komme inn i disse cellene, må de først binde seg til en reseptor på yttersiden av cellen. Man har allerede funnet ut at koronaviruset SARS-CoV-2 benytter Angiotensin-converting enzyme 2 (ACE2) som reseptor, innleder hun.

Rinaldo viser til en helt fersk kinesisk studie som peker på at det er mange av disse reseptorene i epitelceller i munnen og da spesielt på tunga. Det er på tunga alle smaksløkene våre sitter. 

- Hvis viruset formerer seg i cellene i tunga kan det etterhvert føre til redusert smaks- og luktesans. 

Rinaldo sier at ACE2 også finnes på epitelceller i lunger og at det er spesielt mange av dem på epitelceller i den nederste delen av lungene.

Tar litt tid før cellene ødelegges

Den tyske professoren kan ikke si nøyaktig når i sykdomsforløpet disse symptomene opptrer, men antar at det skjer litt ute i sykdomsforløpet.

- Det kan ha sammenheng med at det tar litt tid før cellene i tunga dør. Det er ikke viruset som dreper vertscellene direkte. Cellene dør sannsynligvis på grunn av utmattelse etter å ha produsert tusenvis av viruspartikler, eller de drepes av kroppens immunforsvar, påpeker Rinaldo.

På UNN tester de for 12 ulike luftveisvirus, mens det potensielt kan være opp til 25 ulike luftveisvirus rundt om i befolkningen.

- Akkurat nå har vi influensasesong og samtidig finnes mange andre luftveisvirus. Fire av dem er det vi kaller «humane» koronavirus, også de med opphav fra flaggermus og gnagere, som vi kan spore flere hundre år tilbake i tid. Det er dessverre veldig vanskelig å diagnostisere luftveisvirus bare ut fra symptomer.

Flere ting som avgjør

- Hvis disse symptomene hadde dukket opp tidlig i sykdomsforløpet, kunne vi kanskje brukt det til å klinisk skille SARS-CoV-2 infeksjon fra andre virusinfeksjoner.

Foreløpig har imidlertid ingen vist at viruset faktisk formerer seg i epitelceller på tunge.

- Det er nemlig ikke bare riktig reseptor som avgjør hvilke celler viruset benytter. Det er likevel helt utrolig hvor mye vi allerede vet bare 12 uker etter at viruset ble oppdaget, sier hun og avslutter:

- Om dette med smakssansen stemmer, og det uten at man er tett i nesen, kan det jo være noe som folk kjenner igjen.