Norsk studie: Ingen forverring i hjertefunksjonen etter covid-innleggelse

PROLUN-studien er en multisenterstudie med Akershus universitetssykehus (Ahus), Haukeland universitetssjukehus, Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital og Sykehuset Østfold Kalnes der man har undersøkt hjerte -og lungefunksjonen til pasienter etter innleggelse med covid-19.

– Vi har gjort en substudie på hjertefunksjon, som Charlotte Ingul ved NTNU har ledet, sier lege og PhD-stipendiat Tarjei Øverbotten til Dagens Medisin.

Han er førsteforfatter av en forskningsartikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Clinical Cardiology.

Forskergruppen har tidligere skrevet en artikkel om hjertefunnene tre måneder etter innleggelse. Nå har de publisert studien der de ser på data fra 178 personer som deltok på undersøkelser både tre måneder og tolv måneder etter innleggelsen, forklarer han.

– Vi har undersøkt hjertefunksjon med ultralyd og langtids EKG-registrering for å se hvordan hjertefunksjonen utviklet seg etter innleggelse for covid-19. Vi ville undersøke om det var progresjon eller forbedring av eventuell hjertesykdom.

– Samtidig brukte vi andre PROLUN-data og koblet funnene opp mot symptomer – som tungpust. Vi undersøkte om de som hadde vedvarende symptomer også hadde utslag på hjertefunksjon.

I Clinical Cardiology konkluderer forskerne med at de ikke fant forverring av hjertefunksjonen ved langvarig symptomer etter covid (long covid).

– Det var ikke signifikante endringer i hjertefunksjonen fra tre til tolv måneder etter innleggelse med covid-19, uavhengig om de hadde vedvarende tungpust. Det var heller ingen forskjell i endring i hjertefunksjon hos de med moderat og alvorlig covid-19, sier Øvrebotten.

– Stor frykt for at covid ga hjerteskade

Han forklarer at dette er viktig kunnskap fordi det gjennom koronapandemien – og særlig i starten – var stor frykt for at covid gir hjerteskade.  

– Det var usikkerhet om hvordan utviklingen av hjertefunksjonen var. De fleste studiene undersøkte hjertefunksjon tidlig etter koronainfeksjon, men man visste lite om den langsiktige utviklingen, sier Øvrebotten og fortsetter: 

– Vi ville kartlegge hjertefunksjonen hos pasienter i en lengre periode etter covid-innleggelsen, for også å se på om det potensielt kunne være medvirkende til vedvarende symptomer etter covid. 

Vet ikke om koronavirus er verre for hjertet enn andre virus

– Vet man nok om hvordan hjertet påvirkes av covid i dag eller er det fortsatt behov for mer kunnskap? 

– Det er et litt motstridende kunnskapsgrunnlag når det gjelder hva som er effektene av covid på hjertet. I det store og det hele virker det ikke som hjertet er årsak til langvarige symptomer, og ut ifra vår studie virker det som det er begrenset hjerteskade etter covid-innleggelse, svarer Øvrebotten.

Samtidig er det gode studier som viser økt risiko for myokarditt (hjertemuskelbetennelse), etter covid-infeksjon, forklarer han.

– Risikoen for myokarditt er relativt lav, med en insidens på 2-4 per 1000 blant dem som er innlagt med covid-19 på sykehus, og antakelig lavere for ikke-innlagte. Men som for andre virusinfeksjoner, kan covid-19 altså føre til betennelse også i hjertet.

Det er imidlertid usikkert om det å bli syk av koronavirus gir hjertesykdom i større grad enn andre virus.

– Siden det er så mange som får covid, vil det totalt sett kunne gi mer hjertesykdom enn andre virus. Men vi vet fortsatt ikke om det er fordi covid i seg selv er verre for hjertet enn influensa og andre virus. 

Les også: Britisk studie: Tre typer «long covid» identifisert

Andre forhold i Norge

– Er det noen viktige svakheter ved deres studie?

– Vi har undersøkt en begrenset kohort i det som er en prospektiv observasjonsstudie. Og vi har ikke ekko-data fra deltagerne før eller under innleggelsen. Det betyr at man i mindre kan grad avgjøre om det vi finner er tilkommet på grunn av covid eller ikke, svarer Øvrebotten. 

– Studien er også basert på data fra tidlig i pandemien, før vaksiner og nye mutasjoner av viruset, som kan påvirke forløpet av sykdommen, legger han til. 

I tillegg var Norge forholdsvis mildt rammet tidlig i pandemien i forhold til for eksempel Italia og andre europeiske land der sykehusene var under ekstremt press, minner forskeren om.

– Selv om sykehusene i Norge var under stor belastning, fikk alle covid-pasienter i stor grad optimal behandling. Det kan tilsi at vår populasjon hadde et mindre alvorlig forløp av covid-19 enn i andre land. Dermed er det ikke sikkert at resultatene er overførbare til andre populasjoner, sier doktorgradsstipendiaten. 

Les også: Studie: Influensavaksine etter hjerteinfarkt reduserer risiko for alvorlige kliniske hendelser