INGEN KONTAKT: Personene som er intervjuet av Nasjonal kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) forteller om lite eller ingen kontakt med hjelpeapparatet under pandemien. 

Foto:

Slik påvirker pandemien personer med en samtidig rus- og psykisk lidelse

Stengte lavterskeltilbud og lav digital kompetanse gjør at personer med samtidige rus- og psykiske lidelser har enda større utfordringer enn vanlig under koronapandemien.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

«Fastlegen dukket bare opp foran døren og spurte hvordan jeg har det. Vi satt ute og snakket, det var godt».

Sitatet er hentet fra et intervju i rapporten «Hvordan opplever personer med en samtidig rus og psykisk lidelse utbrudd av COVID-19?», utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– Personer med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) er en sårbar gruppe som det er viktig å vise spesiell oppmerksomhet i tider med store endringer i måten samfunnet fungerer på.

Lars Lien er leder av NKROP - Nasjoanlt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Foto: pressefoto

– Ironisk nok sier likevel mange av våre informanter og andre vi har vært i kontakt med gjennom pandemien at mange med ROP-lidelser har vært ute en vinternatt før og derfor har en viss motstandskraft og evne til å takle utfordringer, skriver Lars Lien, leder i NKROP og påtroppende leder i Norsk psykiatrisk forening i forordet til rapporten.

Nybrottsarbeid
Det er begrenset forskning på personer med ROP-lidelser generelt, og så vidt forskerne vet, ingen forskning på hvordan denne gruppen opplever koronapandemien eller effekten av de forskjellige strenge nye forskriftene under utbruddet.

I denne studien, som er første del av et større prosjekt som undersøker hvordan personer med ROP-lidelse mestrer livet under pandemien, har forskerne har intervjuet personer for å finne ut hvordan de har håndtert og håndterer koronapandemien.

De finner at stengte lavterskeltilbud og lav digital kompetanse gjør en allerede vanskelig tilværelse enda vanskeligere for denne gruppen.

Redd for å bli en byrde
Mange av dem som er blitt intervjuet i den kvalitative studien lever med frykt for å smitte eldre mennesker og pårørende, fordi de mener de er mer utsatt for en covid-19-infeksjon enn andre:

«Begynte å hoste og da var jeg redd for at jeg har fått det, stengte meg inn i to uker, og jeg var så redd at jeg hadde smittet dem (familien)», sier en av personene som er intervjuet.

I informantenes beskrivelse gjenkjenner man følgende bekymringer:

  • Smitte andre
  • Miste sosialt nettverk
  • Ensomhet
  • Få et tilbakefall
  • Være en byrde

Dobbelt stigma
Mange informanter ble dessuten rammet av stigma. En kvinne fortalte om en hendelse som skjedde mens hun handlet i en matbutikk:

Folk ser litt ekstra på deg. Ei spurte meg om jeg var smittebærer. Jeg ble så sint person med ROP-lidelse

«Folk ser litt ekstra på deg. Ei spurte meg om jeg var smittebærer. Jeg ble så sint.»

– Resultatene tyder på at personer med ROP-lidelse er utsatt for et dobbelt stigma: Å slite med rus og psykisk helse er ofte utgangspunkt for stigma. Mennesker med en ROP-lidelse blir ofte eksponert i media der de hyppig fremstilles med karaktertrekk som slitne, møkkete og med et slørete blikk på jakt etter det neste skuddet. Da er det lett å tenke, særlig i en pandemi hvor hygiene er ekstra viktig, at personer som har en ROP-lidelse er ekstra predestinert for å spre viruset. Stigmatisering og diskriminering kan hindre mange i å få den hjelpen de har behov for, advares det i rapporten

Høyrisikogruppe
Det er omtrent 26.000 personer med rus og/eller psykiske helseproblemer i Norge, ifølge statistikk fra Brukeplan 2019.

Disse personene har ofte et lavt funksjonsnivå på mange viktige livsområder, for eksempel dårlige levekår, økonomiske utfordringer, sosiale problemer og er ofte lite integrert i samfunnet.

I tillegg har de fire ganger så høy dødelighet som den generelle befolkningen, også når de ikke står i en verdensomspennende pandemi.

– Personer med ROP-lidelser må anses som en høyrisikogruppe for covid-19, ettersom mange av personene lider av tilleggssykdommer som hepatitt, HIV, KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og hjerte- og karsykdommer. I tillegg er ruslidelser assosiert med økt følsomhet for bakteriell lungebetennelse og andre virusinfeksjoner, skriver forskerne i rapporten.

Liten eller ingen kontakt med hjelperne
De fleste som er intervjuet, opplever å ha mindre enn vanlig eller ingen kontakt med hjelpeapparat under pandemien. Flere informanter har opplevd at planlagte legetimer ble utsatt eller avlyst. To personer som hadde fått plass i avrusning våren 2020 måtte vente til høsten. Det fleste som rapporterte om en utsettelse, hadde forståelse for det. Andre fortalte at de fikk et digitalt tilbud som erstatning for en fysisk time, men dette var ikke passende for alle.

To informanter var overrasket over at de ble oppringt av fastlegen sin som spurte hvordan de hadde det. De opplevde at alvorligheten av pandemien førte til at de ble sett som en sårbar gruppe som trengte litt ekstra oppmerksomhet i disse tider:

«Fastlegen dukket bare opp foran døren og spurte hvordan jeg har det. Vi satt ute og snakket, det var godt.»

– Pandemien forverrer allerede eksisterende problemer. Personer med ROP-lidelser er avhengig av sikker tilgang til helse- og sosialtjenester. Det er derfor viktig å holde lavterskeltilbud kontinuerlig i gang samt tilby alternativer til digitale konsultasjoner siden den digitale kompetansen i denne gruppen har sine begrensninger, anbefales det i rapporten.  

Trenger mer kunnskap
Å leve med redsel for sykdom og mulig død på grunn av smitte og å leve med følgene av nedstengingen har vært de to store utfordringene for befolkningen generelt, men kanskje de mest utsatt gruppene spesielt.

– Det er grunn til å tro at nye pandemier eller andre situasjoner som truer befolkningen vil dukke opp i fremtiden. I denne sammenhengen er det viktig å få kunnskap om hvordan man kan ta vare på sårbare grupper i samfunnet og hvordan man kan nå dem i kriser, anmodes det i rapporten.

– Vi håper med dette at rapporten vil gi Helsedirektoratet og andre helsemyndigheter et verktøy for å tilpasse helse og sosialtjenesten i en retning som kan redusere de negative effektene som personer med samtidige og kroniske lidelser opplever i tider med store samfunnsmessige endringer, oppsummerer NKROP-leder Lars Lien.

Slik er studien gjennomført
Studien har en kvalitativ utforming, og datainnsamlingen er gjennomført ved hjelp av semistrukturerte intervjuer. Studiens informanter – mennesker med en selvrapportert ROP-lidelse - er rekruttert gjennom kommunenes helse- og sosialtjenester, FACT-teamet og en ideell organisasjon.

Forskerne har snakket med 15 menn og sju kvinner mellom 24 og 65 år gamle. De brukte mest amfetamin, heroin og alkohol, noen få røykte hasj, mens seks personer var i LAR (legemiddel assistert rehabilitering) og tre personer angav at de har vært rusfri.

Den hyppigst rapporterte psykiske lidelsen var angst, fulgt av depresjon og ADHD samt PTSD.

De fleste informantene bodde i en ROP-bolig eller kommunal bolig, to fortalte at de bor hos familien mens en person var bostedsløs.

Intervjuene er tatt opp og har blitt transkribert i sin helhet, og det er brukt en innholdsanalyse for å beskrive informantenes egne opplevelser og erfaringer. Brukerrepresentanter ble involvert både i utforming av studien og i tolking av resultater.

Begrensninger
Studien har noen begrensninger, understrekes det i rapporten:

«Vi intervjuet 22 personer med en selvrapportert ROP-lidelse i bare en kommune i Norge. Tjenestetilbudet til denne målgruppen varierer fra kommune til kommune og situasjonen kan derfor være forskjellige avhengig av kommunetilhørighet. Samtidig kan studien være med på å belyse variasjoner og dybde i hvordan personer med en ROP-lidelse har det og opplever pandemien», skriver forskerne.

Studien er første del av et større prosjekt som undersøker hvordan personer med ROP-lidelse mestrer livet under pandemien. Prosjektet består av en kvalitativ studie, hvor datainnsamlingen er gjennomført ved hjelp av semi-strukturerte intervjuer. I tillegg planlegges en kvantitativ studie med bruk av flere helseregistre.

Marja Leonhardt fra VID vitenskapelige høgskole og Morten Brodahl ved NKROP har ledet arbeidet og gjennomført intervjuene. Bente Røstad (RIO - en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet), Bjarte Sælevik (Sykepleierforbunds faggruppe psykisk helse rus), Tonje Jevari (Foreningen for human narkotikapolitikk) og Kristian Haugland har vært bruker- og fagrepresentanter.

Powered by Labrador CMS