Anbefaler AstraZenecas vaksine til dem under 65 år

LINDERN (Oslo): Det opplyste direktør Camilla Stoltenberg på en pressekonferanse torsdag morgen.

Folkehelseinstituttet hadde på forhånd gitt uttrykk for at vaksinen til AstraZeneca ville bli anbefalt kun til personer under 65 år. 

AstraZenecas vaksine er den tredje i rekken som fikk godkjenning til bruk i EU. Det europeiske legemiddelverket (EMA) anbefalte bruk av vaksinen for alle voksne over 18 år. Men det skjedde etter diskusjoner om vaksinens effekt for eldre personer.

Lite dokumentasjon på effekt blant eldre personer har gjort at flere land har valgt å kun gi vaksinen til personer under 65 år, deriblant Sverige. Torsdag ble det klart at Sveits ikke ønsker å bruke vaksinen i det hele tatt.

Viser til lite dokumentasjon

Folkehelseinstituttet anbefaler AstraZenecas vaksine for:

• Personer under 65 år
• Helsearbeidere under 65 år.
• Personer med risikosykdommer med særlig høy risiko for alvorlig forløp vil imidlertid få mRNA-vaksinene fra Pfizer og Moderna. 

– Det er ikke fordi vaksinen ikke virker på de eldre, men fordi dokumentasjonen er så begrenset. Man har ikke dokumentasjon for den effekten, sa direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet på en pressekonferanse torsdag morgen. 

Folkehelseinstituttet anbefaler et intervall på 9 til 12 uker før andre dose. For Pfizer og Modernas vaksiner er doseringsintervallet henholdsvis tre og fire uker. 

Overfor Dagens Medisin understreker Stoltenberg at vaksinen har god effekt.

– Denne vaksinen gir en god beskyttelse. Det nivået som er lagt til grunn i godkjenningen på i underkant av 60 prosent, er kjent fra andre vaksiner, for eksempel influensavaksiner. Det er lavere enn det som er lagt til grunn i godkjenningen av Pfizer og BioNTech-vaksinen og Moderna-vaksinen, men det er fortsatt litt usikkerhet om hvorvidt det faktisk er så mye lavere effekt. Det vil forhåpentlig nye data vise, sier Stoltenberg.

Skal vurdere nye data

– Hvilken effekt tenker dere at vaksinen har på smittespredning?

– Alle vaksiner som reduserer risikoen for å bli syk og dermed få symptomer, vil ha en effekt på smittespredning. Hvor stor den er, det har vi ikke dokumentasjon på foreløpig, men det vil komme. Det er allerede kommet noe data i en forhåndspublikasjon, som vi ser nærmere på i dag.

– Hva tilsier disse resultatene?

– De viser en effekt på smittespredning, men vi må gå grundigere inn i materialet før vi vil avgjøre hva vi mener om det.

Sammenhengen mellom vaksinering og smittespredning har følger for hvordan Folkehelseinstituttet fordeler vaksinene, ifølge Stoltenberg. 

– Vi venter på mer presise data om effekt på smittespredning for alle vaksinene, sier hun.

– I våre modelleringer ser vi på hvordan vaksinasjon av ulike grupper påvirker dødeligheten og risikoen for alvorlig sykdom i Norge samlet. Vi lager flere ulike scenarier, fra at vaksinene har 20 prosent og opptil 70 prosent effekt på smittespredningen.

– Hvilke følger kan det få hvis dere mener at dataene tilsier en effekt på smittespredning?

– Det er for eksempel viktig i den diskusjonen som nå går om å prioritere befolkningsgrupper som har spesielt høyt smittepress, altså få en geografisk skjevfordeling av vaksinedosene som deles ut.

Hyppige vurderinger

Folkehelseinstituttet følger situasjonen tett, ifølge Stoltenberg. 

– Etter hvert som vi får mer data og flere modelleringer, informasjon om hvordan dette utvikler seg i andre land og hvordan smittesituasjonen utvikler seg, så vil vi fortsette å vurdere det hyppig – om vi skal beholde strategien vi har nå eller gjøre endringer.

– Hva tenker du på nåværende tidspunkt om strategien dere har valgt for fordeling av vaksiner?

– Den har mange fordeler, den sikrer at vi får vaksinert dem som har aller høyest risiko for å dø og for alvorlig sykdom, før andre. Dermed reduserer vi risikoen for alvorlig død og sykdom i hele landet. Men så har den også noen ulemper fordi vi bør få vaksinert flest mulig raskt når smittepresset er høyt. Den avveiningen foretar vi i praksis hver uke og nå gjør vi noen nye analyser, basert på nye data, mer kunnskap om vaksinene og den nye situasjonen vi er i når det gjelder smittepress og nye virusvarianter.

– Hvor stor er sannsynligheten for at dere ombestemmer dere?

– Det vil jeg ikke si noe om. Det vet jeg ikke på forhånd. Men det jeg kan si er at det er sannsynlig at vi vil fortsette å vurdere det, fordi det er fordeler og ulemper med begge typer tildelinger. Det er ikke sånn at den ene er suverent bedre enn den andre. Det betyr at det er reelle dilemmaer.