Undersøkte elleve hurtigtester: – Ingen kan utelukke Covid-19-infeksjon

Utbruddet av Covid-19 har ført til en økt interesse for tester for å avklare smittestatus. Flere kommersielle selskap tilbyr nå hurtigtester med mål om å påvise smitte. En fersk undersøkelse utført av stiftelsen Noklus i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) som publiseres fredag tar for seg elleve av testene som er på markedet i Norge.

Så langt har Folkehelseinstituttet advart mot bruk av hurtigtester, og vist til at det tar tid før antistoffer dannes, og hurtigtester derfor vil kunne gi en falsk trygghet om de tas i starten av en infeksjon når man trolig er mest smittsom.

– Bakgrunnen for testen er at vi så at privatpersoner og enkelte leger har kjøpt inn denne typen hurtigtester. Da var det viktig å komme på banen for å kunne si noe om kvaliteten på testene, sier leder Sverre Sandberg i Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus), til Dagens Medisin.

Rapporten fra Noklus og FHI fastslår at hurtigtestene ikke egner seg som enkeltstående diagnostisk test på legevakt.

– Ingen av testene kan fullt ut bekrefte eller avkrefte at pasienten har hatt en Covid-19-infeksjon, slår Sandberg fast.

Rask undersøkelse

Metoden som benyttes av helsetjenesten for å teste om en person har hatt Covid-19, kalles PCR. Den innebærer at det tas prøver fra nese og hals for å avdekke SARS-CoV2-viruset og det tar opptil to dager før svaret foreligger. Hurtigtestene som er studert i undersøkelsen tar isteden utgangspunkt i blodprøver og avdekker om personen har antistoffer mot viruset.

Det er selskapene som står bak testene som selv har meldt interesse for å være med på undersøkelsen.

– Vi valgte ut tester fra selskaper vi anser som seriøse aktører og som kunne levere tester raskt, ettersom undersøkelsen skulle utføres raskt, forklarer Sandberg.

Kan ikke brukes alene i akutt situasjon

92 personer ble inkludert i undersøkelsen:

• 23 personer i Kristiansand med tidligere påvist Covid-19, men uten behov for sykehusinnleggelse
• 20 pasienter innlagt på Ullevål sykehus ved OUS med påvist Covid-19
• 49 personer som oppsøkte Bergen legevakt for å bli testet for Covid-19

Alle fikk også standardtesten PCR.

Hurtigtestene var ikke av nytte for pasientene som oppsøkte legevakten. Årsaken er at det tar tid før antistoffene dannes.

– I en akuttsituasjon hvor du er syk, blir det å kun ta en slik hurtigtest helt feil. Det tar minst 7 til 14 dager før disse antistoffene dannes.

Flere positive blant innlagte pasienter

For pasientene i de to andre pasientgruppene viste hurtigtestene positive utslag, flest av dem for de innlagte pasientene ved Ullevål.

– Dette er sannsynligvis fordi pasientene i Kristiansand hadde vært mindre syke og hadde lavere mengde antistoffer, kommenterer Sandberg.

Han understreker at det så langt ikke er kjent om antistoffer gir immunitet.

– Så langt kan vi kun si at antistoffer tilsier at personen har gjennomgått en infeksjon med Covid-19.

Kun fire tester nådde opp

Bare et fåtall av testene oppfylte kravet Noklus satte for å avdekke Covid-19-infeksjon i tilfellene hvor pasientene ikke hadde vært innlagt på sykehus.

Kun fire tester oppfylte om å avdekke Covid-19-infeksjon i minimum 80 prosent av tilfellene. Fem tester ga positivt utslag færre enn 60 prosent av tilfellene.

– Noe av vitsen med undersøkelsen er å avskrive testene som ikke når opp, sier Sandberg.

– Vi gjennomfører regelmessig undersøkelser av tester og vi ser at de som ikke når opp i undersøkelsene ofte forsvinner fra markedet.

Han understreker at det kreves flere undersøkelser av de gjenstående testene, og at det vil følge ytterligere undersøkelser:

– For eksempel må vi vurdere om det er noen som slår ut som positive på grunn av annen sykdom.

Sandberg understreker at den foreliggende undersøkelsen er foreløpig og med et begrenset antall personer.

– Dette gir oss noen hypoteser. Vi kan si sikkert at det er forskjell på testene, og at det er mulig å oppdage antistoffer med de beste testene. Utover det er nok konklusjonen at alle tester bør evalueres før de tas i bruk.

Kan bli aktuelt med flere tester samtidig

Sandberg mener at det ikke vil være aktuelt å anbefale bruk av hurtigtester for privatpersoner.

– Noen av hurtigtestene vil sannsynligvis kunne brukes til å vise at man har gjennomgått Covid-19 infeksjon. Til dette formålet anbefales det å bruke en test som har høy sensitivitet for antistoffet immunoglobulin type G (IgG) og er brukervennlig i en gruppe mennesker som har gjennomgått covid-19, men uten å bli så syke at de trengte sykehusinnleggelse, sier Sandberg.

– Men da bør man ta en hurtigtest tidligst 14 dager etter at man fikk symptomer, for å øke sannsynligheten for at man har dannet antistoffer som testen kan påvise.

Han mener også at det etter videre undersøkelser kan bli aktuelt å bruke testen i helsetjenesten, men da kun i enkelttilfeller:

– Det går an å se for seg at en kan ta denne typen test samtidig med en PCR-test for enkelte pasienter som har vært syke over tid. Vi vet at det kan være at noen får en negativ PCR-test fordi viruset sitter dypt nede i lungene og ikke i nese og hals, da vil det kunne være et poeng med to tester for å kunne finne ut om personen har hatt en infeksjon. Men det er kun et mulig fremtidsscenario, sier Sandberg.