– Vi frykter at de ikke oppnår beskyttelse mot covid-19 infeksjon

Studien undersøker om pasienter med lymfekreft som får behandling med antistoffet rituximab immunterapi, enten alene eller i kombinasjon med cellegift eller annen behandling, danner antistoffer mot covid-19 etter vaksinering. Studien er startet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og har deltagelse fra de andre regionsykehusene og Akershus universitetssykehus.

– Rituximab er et antistoff som binder seg til kreftcellene. Nesten alle lymfekreftpasienter får denne behandlingen. Baksiden er at dette antistoffet også angriper b-lymfocytter, som danner antistoffer i kroppen, sier overlege Arne Kolstad, fagansvarlig for lymfekreft ved OUS.

– Viktig at pasientgruppen tar alle forholdsregler

– Dermed vil en person som er under behandling med rituximab og inntil seks til ni måneder etterpå, ikke ha b-lymfocytter. Noe som vanligvis ikke er noe stort problem. Men med tanke på vaksinering mot covid-19 kan dette være et problem.

– Hovedfokuset nå er at våre pasienter med lymfekreft får denne informasjonen, om at de ikke har den samme beskyttelsen som andre som har fått to doser med vaksine.

Kolstad sier det er viktig at denne pasientgruppen tar alle forholdsregler for å unngå covid-19-smitte.

– Særlig med tanke på reise som er aktuelt nå om sommeren. Dette gjelder sannsynligvis alle pasienter som behandles med rituximab for lymfekreft, ikke bare de som er med i vår studie.

Bakgrunnen for studien er at det under svineinfluensa-pandemien ble gjennomført en studie som viste at personer som mottok behandling med rituximab ikke laget antistoffer når de ble vaksinert.

– Frykter at det ikke oppnås beskyttelse

Om de foreløpige resultatene sier Kolstad:

– Pasienter som har fått denne behandlingen har fått sine vaksiner i sine hjemkommuner, etter vanlig prioritering. Blodprøvene vi har tatt etter to vaksinedoser viser at nesten ingen utvikler antistoffer mot covid-19.

– Dermed frykter vi at de ikke oppnår beskyttelse mot covid-19 infeksjon.

– Det er viktig at pasientene får denne informasjonen, sier Kolstad.

Kolstad sier at det gjennom andre studier er funnet at også andre pasientgrupper som står på immunhemmende behandling har redusert effekt av vaksinering mot covid-19.

Har undersøkt flere pasientgrupper

Lege og forsker Fridtjof Lund-Johansen ved OUS, sier de har undersøkt flere pasientgrupper.

– Nå har vi sett på pasienter som får immunhemmende medisiner, blant annet pasientgrupper for multippel sklerose, leddgikt og Kolstads pasientgruppe; pasienter med lymfekreft.

– Og den pasientgruppen (lymfekreft-pasienter red.anm) havner i en særklasse, de responderer veldig, veldig dårlig, sier Lund-Johansen.

Undersøker effekt av tredje dose

Ved OUS er man i gang med en annen studie hvor et begrenset antall pasienter prøver ut om en tredje dose med vaksine mot covid-19, er effektiv.

– OUS samarbeider med Folkehelseinstituttet (FHI) om dette, det er satt av 1000 doser for å teste ut effekt av en tredje dose hos et begrenset antall pasienter. Denne studien havner under den samme studien som CEPI delfinansierer.

– Vi startet i forrige uke med å gi tredje dose til noen få pasienter, og forventer å kunne se resultater i slutten av august, sier Lund-Johansen.

FHI vil se på resultatene fra denne  studien, og vurdere om det er grunnlag for å anbefale en tredje dose med vaksine mot covid-19 til pasientgrupper som står på immunhemmende behandling.

Ikke startet for lymfekreft-pasienter

En slik studie for pasienter med lymfekreft er ikke startet.

– Det er sendt søknad til etisk komité for å inkludere lymfekreft-pasienter i en slik studie, og vi håper å kunne starte i august, sier Kolstad.

Lund-Johansen forteller at med tanke på mulig deltagelse i en slik studie, hvor det undersøkes om en tredje dose vaksine vil ha effekt mot covid-19, vil det tas kontakt med pasienter utover høsten.