Sterkere belegg for høy KMI som risikofaktor for Covid-19

– Den viktigste endringen fra forrige oppdatering er at det er tilkommet flere store studier. Mange deltakere gir mulighet til å utforske flere risikofaktorer, og det gjør at vi i denne oppdateringen videreformidler assosiasjoner knyttet til flere faktorer enn i tidligere oppdateringer, sier Kjetil Gundro Brurberg, avdelingsdirektør i Område for helsetjenester ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Han er en av forfatterne bak den nye hurtigoppsummeringen om risikofaktorer for alvorlig forløp av Covid-19. Dette er tredje gang FHI oppsummerer forskning på dette feltet. 

Flest studier fra USA

Den oppdaterte oversikten omfatter 11 studier. Fire er fra USA, tre fra Kina, to fra Storbritannia, en fra Iran og en fra Brasil. Fire av dem er til trykking er publisert av et fagfellevurdert tidsskrift, syv har ikke gjennomgått fagfellevurdering.

Den nye oversikten inneholder ingen av studiene som var med i den første oppsummeringen, ettersom det nå har kommet større studier er grensen satt til studier med flere enn 400 deltakere. FHI tar også kun utgangspunkt i multivariate analyser, det vil si at flere enn to faktorer vurderes samtidig. Studiene har fra 445 til 17.425.445 deltakere, med en median på 1.580.

Bekrefter KMI som risikofaktor

– Det er først og fremst slik at vi ser «mer av det samme», og at nye studier bekrefter trender vi kjenner fra før, sier Brurberg til Dagens Medisin.

FHI har tidligere utpekt høy alder som den viktigste risikofaktoren for alvorlig sykdom og død. Det står ved lag i den nye oppsummeringen. Brurberg mener funnene om kroppsmasseindeks er de viktigste i den nye oppsummeringen.  

– I hovedsak har vi fått mer data om KMI. Etter forrige hurtigoppsummering ble KMI ført opp som en risikofaktor, og det bekreftes i forskningen vi nå har gjennomgått. På samme måte som for alder, så ser vi at risikoen øker ved økende KMI, sier avdelingsdirektøren.

I FHIs råd til risikogrupper er sykelig overvekt, en kroppsmasseindeks på 35 kg/m2 eller høyere, i kombinasjon med vektrelaterte sykdommer definert som en risikofaktor. Det samme gjelder en KMI på 40 kg/m2 eller mer.

– Men så skal det legges til at det er plundrete å se på flere av disse faktorene enkeltvis. Høy KMI gir jo for eksempel større risiko for hjerte-kar-sykdom.

FHI har høstet kritikk for å ikke inkludere røykere i risikogruppene. Det gjøres heller ikke i denne nye oversikten.

Inkonsistente funn om kjønn og etnisitet

«Nye» risikofaktorer som er tatt inn i oversikten inkluderer kjønn, etnisitet og sosioøkonomiske indikatorer.

I rapporten skriver FHI blant annet at en håndfull studier indikerer at en større risiko for menn enn kvinner, men at ikke alle studiene viste en signifikant sammenheng. Når det gjelder etnisitet gir studiene heller ikke et entydig bilde.

– Noen studier fra Storbritannia og USA finner assosiasjoner mellom etnisitet og risiko for alvorlig sykdom, hvor sør-asiatisk opprinnelse er assosiert med høyere risiko, men man skal være forsiktig med å legge stor vekt på demografiske faktorer som kan henge sammen med sosioøkonomiske faktorer, sier Brurberg.

Han mener at data fra USA og Storbritannia ikke nødvendigvis er overførbare til norske forhold.

– Funnene kan for eksempel ha sammenheng med hvilke yrker de studerte personene har, og i USA kan tilgang til helsehjelp påvirke resultatene, påpeker Brurberg.

Avdelingsdirektøren viser likevel samtidig til at det i det norske tallmaterialet over Covid-19-tilfeller også finnes en sammenheng mellom kjønn, sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn.

– Oversikten viser at det finnes studier som tyder på en sammenheng, men det er ikke noe vi ønsker å hausse opp og gjøre folk bekymret for.

Oppdaterte råd

Folkehelseinstituttet oppdaterte i forrige uke sine råd til risikogrupper. I de nye risikorådene som ble publisert av FHI i forrige uke heter det: «Det er en overvekt av menn, personer med lav sosioøkonomisk status samt personer med minoritetsbakgrunn blant de som får alvorlig sykdom, både i Norge og internasjonalt.» Det angis ikke spesifikke råd for disse gruppene.

– Vurderer FHI å endre rådene ytterligere basert på de potensielle risikofaktorene?

– Det er ikke planlagt å gjøre ytterligere endringer i risikorådene som følge av denne oversikten. 

Vurderer ikke forskningskvalitet

FHI understreker i rapporten at det ikke er gjort noen vurdering av kvaliteten på de inkluderte studiene eller dokumentasjonen som ligger til grunn.

– Det er viktig for oss er å understreke at det er begrensninger ved disse oppsummeringene. Vanligvis ville vi kvalitetsvurdert hver enkelt studie, men det gir ikke Covid-19-situasjonen oss anledning til å gjøre. Vi sitter ikke på presise anslag for hvor stor risiko som knyttes til enkeltstående faktorer, men vi mener likevel det er grunn til å vektlegge de generelle trendene, sier Brurberg.