Det må store folkehelsekriser til for å vippe kreft av nyhetstoppen

Kreft er det temaet som omtales mest i norsk presse. Aller mest oppmerksomhet er det rundt brystkreft, mens noen kreftformer, som blærekreft og endetarmskreft fortsatt er lite omtalt, selv om de er blant de vanligste kreftformene i Norge.

Retrievers database over norske medier, Atekst, registrerte mer enn 32.500 artikler der kreft ble nevnt i 2019. Etter tusenårsskiftet har Retriever registrert mer enn en halv million artikler der kreft er omtalt, og antallet omtaler har økt markert gjennom det meste av denne perioden, ifølge Kreftregisteret.

Elisabeth Jakobsen, komminikasjonsansvarlig hos Kreftregisteret har funnet kun enkelte begivenheter har klart å vippe kreftoppslag av nyhetstoppen. Og at det i all hovedsak dreier det seg om smittsomme sykdommer.

Det siste eksempelet er selvsagt SARS-CoV-2-pandemien, som Retriever i Aftenposten spekulerer i om kan bli den mest omtalte enkelthendelsen i historien, basert på utviklingen de siste tre månedene.

Tre smittetopper i nyhetsbildet

På 50-tallet var det tuberkulose som fikk mest oppmerksomhet i norske medier, men en topp på 2418 medieoppslag i 1952.

På midten av 70-tallet skrev avisene mer om abort enn kreft.

- Dette var i den perioden da den nye abortloven som tillot selvbestemt abort ble diskutert, vedtatt og innført, utdyper Jakobsen.

På slutten av 80-tallet hadde AIDS over dobbelt så mange nyhetsomtaler som kreftsykdommer.

- Men selv om AIDS-epidemien varte lenge og fortsatt er et stort problem i noen deler av verden, gikk antall nyhetsoppslag brått nedover etter 1990.

I 2009 kom svineinfluensaen, som også gikk forbi kreft.  

- Dermed er det tre tilfeller der andre sykdommer passerer kreft i omfang av omtale, som alle har det til felles at det handler om smitte og epidemier.

Fyller alle nyhetskriteriene

I 2020 står vi altså overfor nok en unik situasjon, med SARS-CoV-2-pandemien, som har rammet verden akutt og bredt – som også gjenspeiler seg i spaltene.

- I et nyhetsperspektiv er det ikke så overraskende, da koronaepidemien rammet så plutselig og har blitt så dramatiske for mange. Det er de samme nyhetskriteriene vi ser når kreft omtales; det foregår mye forskning og skjer store og små gjennombrudd hele tida. Det rammer mange og berører aller før eller senere. Og det opplever dramatisk.

Jakobsen mener det er særlig viktig at pressen er sitt ansvar bevisst når de omtale helse, som jo de aller fleste gjør i disse dager.

- Helse er selvfølgelig veldig viktig for folk, men det ligger et ansvar på både journalister og fagfolk for at informasjonen som kommer fram er viktig og saklig. En kunnskapsbasert tilnærming til helse er viktig, det gjelder særlig når man omtaler risikofaktorer og kur. Enkeltstudier bør omtales med varsomhet, og i alle fall settes inn i en kontekst med hva vitenskapen ellers sier. Og jeg tror det er viktig å være litt nøktern med å ta frem de aller største overskriftene. Det kan fort gå inflasjon i de største krigstypene.

Elisabeth Jakobsen mener det gjøres mye bra i norske redaksjoner.

- Mange har god og grundig dekning, selv om det kan bli litt dramatisk av og til. I perioden vi er i nå, er det jo mye «breaking news», men så er vi jo også i en helt unik situasjon.

Trend opp-ned på 100 år

Jakobsen tar oss avslutningsvis med 100 år tilbake i tid til da spanskesyken herjet i landet for å finne motpolen til dagens mediebilde.

- Sakene som omhandlet spanskesyken var ofte små, unnseelige og sto på notisplass. Fere saker spådde at sykdommen var på retur, lenge før de store toppene kom. Dette sto ofte i skarp kontrast til de mange sidene med dødsannonser som sto lenger bak. Side opp og side ned med informasjon om hva den enkelte døde av, hvem de etterlot seg og beskrivelser som «han døde etter et kort, men smertefullt, sykeleie».  Det skal jo sies at man sto i en verdenskrig samtidig, som tok veldig stor plass i avisene. Selv om det i ettertid er beregnet at spanskesyken tok livet av flere enn dem som døde i krigen.