De skandinaviske smittevernekspertene tror viruset vil være med oss lenge

De skandinaviske smittevernekspertene møttes på Dagens Medisins digitale møte for å fortelle hvordan de håndterer smitten i sine respektive land gjennom vinteren og våren.

Opptaket fra debatten gjøres tilgjengelig senere onsdag kveld, her kan du se det.

Dette er det tredje og foreløpige siste møtet hos Dagens Medisin mellom de tre skandinaviske smittevernekspertene, og dette skjer bare et par timer etter at Koronakommisjonen har gitt den norske regjeringen bestått på eksamen, men stryk på forberedelsene.

• Møtet i februar hadde «Pandemien gjennom vinteren» som tema
• Møtet i mars hadde overskriften «Vaksiner og strategier»

Onsdagens møte har tema «Veien ut av pandemien».

– Koronakommisjonens rapport blir naturligvis et viktig tema i dagens sending, innleder Markus Moe, som er ansvarlig redaktør i Dagens Medisin.

– Viruset vil være med oss
Alle de tre smittevernekspertene tror vi må leve med koronaviruset i mange år fremover.

– Kanskje vil den reduseres til en sesonginfluensa inne noen år, spekulerer Lone Simonsen, professor ved Roskilde universitet i Danmark. 

– Den vil kanskje sirkulere om vinteren og hovedsakelig blant unge, tror Anders Tegnell, statsepidemiolog i svenske Folkhälsomyndigheten. 

– Dette viruset vil være med oss i mange år. Det vil ikke forsvinne, verken i våre land eller i resten av verden. I hvor stor grad, avhenger det av om det kommer en vaksine for barn som vi kan bruke i vaksinasjonsprogrammene. Det vil vi kanskje få et svar på når vi ser hvordan vaksineringen slår ut når det gjelder å holde viruset under kontroll, sier Preben Aavitsland, som er overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI) og kommuneoverlege i Arendal og Froland.

Sverige ser lyset i enden av tunnelen
– Så hvordan har det gått siden sist i de respektive landene?

Statsepidemiolog Anders Tegnell forteller at man i Sverige har hatt en smitteøkning på mellom fem og ti prosent hver uke de siste seks ukene.

– Det samsvarer med vårt mediumscenarioet vi gikk ut med rett etter jul, sier han.

– Vi var urolige for hvordan julen ville spille inn på smittesituasjonen. Smitten steg ikke, men gikk ikke helt ned heller.

Tegnell forteller videre at antallet innlagte med behov for intensivbehandling i dag er omtrent likt som før jul.

– Men dødeligheten har stupt i tråd med at de fleste eldre nå er vaksinert og er nå blant de laveste i Europa, sier han.

– Situasjonen er kritisk, men ser vi lyset i enden av tunnelen, sier Tegnell.

Danmark åpner der andre stenger
Lone Simonsen er professor ved Roskilde universitet i Danmark sier landet har «overraskende god kontroll».

– Vi åpner i stedet for å stenge ned. Og tester enorme mengder folk. Nå må danskene for eksempel vise en bekreftelse på at de er vaksinert eller kunne vise til en negativ covid-test før de kan få klippet håret hos frisøren. Som Sverige, har vi nå vaksinert nesten alle på eldrehjem, og vi ser at nesten ingen eldre blir smittet i dag.

– Så venter vi spent på om vi vil se sesongeffekten vi så i fjor og om temperaturen vil ha en positiv effekt på viruset.   

17 prosent av danskene har fått første vaksinedose. Men Danmark har onsdag bestemt seg for å ikke tilby AstraZeneca-vaksinen til noen, på grunn av de sjeldne bivirkningene.

– Vi ser også med bekymring på bivirkningene etter Johnson & Johnson-vaksinen som er avdekket i USA.

– 150.000 personer er vaksinert med AstraZeneca-vaksinen i Danmark og antallet unge og i utgangspunktet friske som har fått bivirkninger er stort i forhold til dette. Men vi har kjøpt flere doser enn vi har folk, så vi kommer til å håndtere dette, fastslår hun. 

Norge har viruset under kontroll
– I Norge er situasjonen under kontroll, sier FHI-overlege Preben Aavitsland.

– Vi har om lag 5000 nye smittede hver uke, pluss rundt 200 innlagte til enhver tid. I dag får rundt 50 personer intensivbehandling.

– Raten går sakte nedover, mye på grunn av de strenge nasjonale tiltakene vi har hatt inntil forrige fredag. 

– Vi har et stort problem i Oslo og nabokommunene, som alene står for tre firedeler av den totale andelen smittede, mens resten av landet har lite smitte.

– Dette kan føre til at Oslo-regionen og resten av landet vil følge to ulike gjenåpningsplaner. 

– Vaksineprogrammet går bra. Som Danmark, har vi stanset bruken av AstraZeneca-vaksinen og i morgen blir det tatt en avgjørelse på hva som skal skje med den videre.

Vaksinetrøbbelet
Preben Aavitsland forteller om store forskjeller i kost/nytte-effekten mellom eldre og unge som får AstraZeneca-vaksinen:

– Disse funnene skal vi presentere nærmere i morgen.

– Vil ikke gi unge en vaksine som kan drepe dem, men dette handler også om tillit til vaksinasjonsprogrammet som helhet.

– Dersom vi «mister» to vaksiner, vil det kunne gi en forsinkelse i vaksinasjonsprogrammet på inntil 10 til 12 uker. Det kan bety at den voksne befolkningen i Norge ikke er vaksinert før i slutten av september.

I Sverige har de valgt å fortsette å gi AstraZeneca-vaksinen til personer over 65 år.

– Men jeg er enig i det Aavitsland sier om at kost-nytte-effekten er større hos eldre enn hos yngre. Vi vil nok ikke bruke denne vaksinen til personer under 65 år, som har en større risikoprofil. Det vil nok forsinke vårt vaksinasjonsprogram også. Men så tror jeg at Lone Simonsen har rett i at det blir sesongvariasjoner, slik at forsinkelsen i vaksinasjonen blir akseptabel, sier Tegnell.

– Oppdages lettere i Skandinavia
– Tror dere man vi oppdage bivirkninger av Johnson & Johnson-vaksinen like dem vi har sett etter AstraZeneca-vaksinen?, spør Markus Moe.

– Vi vet ikke, men det går mange rykter om dette. Selv om det bare er oppdaget fire tilfeller av bivirkninger, er det er god grunn til å være forsiktig fordi vaksinene er ganske like, sier Tegnell.

Preben Aavitsand tror de sjeldne bivirkningene oppdages lettere i skandinaviske land:

– Vi er flinke til å vite hva vi skal se etter. Ofte varsles det om bivirkninger i Skandinavia, for så å oppdages i andre land. Med den bakgrunnen, kan vi tenke oss at man vil finne flere bivirkninger av Johnson & Johnson-vaksinen, nå når man vet hva man skal se etter.

– Vi er bedre enn andre land på å oppdage bivirkninger, samstemmer Simonsen.

– Det er bra at vi har avdekket dette såpass tidlig, mye tidligere enn vi gjorde med vaksinen mot svineinfluensa-vaksinen, skyter Tegnell inn.

Tiltakstretthet
Både i Norge, Sverige og i Danmark ser man tegn til tiltakstretthet blant folket.

– Vi møter sterkt press for å åpne opp for fotballkamper og festivaler, sier Simonsen.

I Sverige ser Tegnell tendensen til at folket ikke lenger følger råd i like stor grad som før jul.

– Mesteparten av smittespredningen skjer i private sosiale sammenhenger, og vi forsøker å kommunisere hvor viktig det er å avstå fra disse, sier han. 

– Jeg tror de unge ikke lenger kjenner på den solidariteten de hadde i første runde for å beskytte de eldre, sine besteforeldre. Det har gått et år nå, og mange er nå lei, sier Aavitsland.

– Jeg tror det er viktig å kommunisere at de ikke bare må ha solidaritet med sine besteforeldre, men også sine foreldre. Det er faktisk 40-åringer som dominerer blant de sykehusinnlagte nå, fortsetter han. 

Selvkritikk
Anders Tegnell åpner for at den svenske strategien kanskje ikke har slått helt heldig ut.

– Vi kunne kanskje valgt en strategi der vi i større grad la ansvaret for beslutninger på politikerne. Men det er lett å være etterpåklok. Og vanskeligere å måtte handle før man har fasiten, sier han.  

– Derfor er det også vanskelig å konkludere nå, fordi det er mange faktorer som spiller inn. Hvilke tiltak som vil fungere, avhenger for eksempel av antallet smittetilfeller man får inn i landet. Sverige fikk store mengder på kort tid. Danmark og Norge klarte å holde smitten nede, mens den overveldet oss, sier han videre.

– Alt i alt står de skandinaviske landene ut som «perfekte land» i motsetning til mange andre. Så mye tyder på at det å stenge ned alt og vente på vaksine, var lurt, oppsummerer Simonsen.