Toppe om koronarapporten: – Som å lese en kriminalroman

Koronakommisjonens rapport var gjenstand for debatt under DM Arena onsdag. Geir Sverre Braut, professor ved Høgskulen på Vestlandet og medlem av Koronakommisjonen, redegjorde for funnene under DM Arena.

Her kan du lese Dagens Medisins dekning av Koronakommisjonens rapport.

Opptaket fra debatten kan du se her.

– Når det gjelder beredskapen, er jeg ikke overrasket over det vi fant. Kanskje må vi se tilbake på og hente inspirasjon fra beredskapslagrene vi hadde under den kalde krigen, sier Braut, på spørsmål om det var noe han ble overrasket over gjennom arbeidet med rapporten.

– Som samfunnsmedisiner var det godt å se betydningen av sektorfaget og at det er en viktig del av en robust samfunnsmodell.

– I hvor stor grad handler dette om politisk farge?

– Dette er en utvikling vi har sett skje i et tiårsperspektiv, så det er «risky business» å skulle fargelegge dette politisk, sier Braut.

Til stede var også Ingvild Kjerkol (Ap), Kjersti Toppe (Sp), Sveinung Stensland (H), Lill Sverresdatter Larsen (Norsk sykepleierforbund) og Marit Hermansen (Legeforeningen).

– En del ting å jobbe med
– Den norske velferdsmodellen er robust sammenlignet med andre land. Og innsatsen hos folk flest har bidratt til at det tross alt ikke har gått så ille med oss, innleder Ingvild Kjerkol.

– Men kommisjonen slår fast en alvorlig svikt i beredskapen og at vi burde vært bedre forberedt. Det fantes ingen plan fra våren til jula 2020 for å beskytte oss mot importsmitte, noe som har vært hovedbekymringen til opposisjonen og Arbeiderpartiet.

– Så er det jo interessant å se hvordan regjeringen har prioritert gjennom sommeren og høsten, legger hun til.

– Jeg merker meg også at norske kommuner er gode på å takle kriser. Kommunelegene har stått i front og dannet et solid forsvarsverk i smittevernet, tross at kommunikasjonen mellom regjeringen og kommunene ikke har vært god.

– Det at vi ikke hadde smittevernutstyr på lager, det skapte en stor bekymring for at helsearbeidere i fornt ikke var tilstrekkelig beskyttet i møte med pandemien.  

– Her er det en del ting å jobbe med. Inkludert en evaluering av vaksinestrategien.

– Krisestyring på impuls
–  Dette var mer alvorlig enn jeg hadde sett for meg, sier Kjersti Toppe og fortsetter:

– Det handler om beredskap og trygghet ved kriser. Kriser vi var varslet at var sannsynlig at ville komme, men som vi ikke hadde forberedt oss på.

– Dette er ikke betryggende og en alvorlig tilbakemelding til regjeringen og politikerne om at vi ikke har gjort jobben vår.

Toppe merker seg også at Koronakommisjonen mener Grunnloven ble brutt da landet ble stengt ned, fordi nedstengingen aldri ble behandlet i statsråd.

– Det minner meg om en kriminalroman. Krisestyring etter innfallsmetoden der det er tilfeldig hvem som deltar i møter, avhengig av en forsinket taxi.

– Selv om vi aldri kan forberede oss på nøyaktig den samme pandemien igjen, må vi ha et bedre system for hvordan man skal stenge med et land. Det kan ikke gjøres på impuls.

Toppe er glad for at rapporten diskuterer konsekvensene pandemien har hatt for barn og unge:

– Men jeg savner en utredning av konsekvensene for de eldre og håper det vil inkluderes i neste rapport. Vi trenger en debatt om kommuner og sykehjem har vært for strenge med tanke på for eksempel besøksrestriksjoner.

– Ikke så mye nytt
Sveinung Stensland i Høyre sier rapporten ikke kom med så mye nytt.

– Vi er enige om at beredskapen var for dårlig, og det er det viktigste jeg tar med meg fra rapporten, sier han.

Stensland satt tett på i mars, da de inngripende tiltakene ble fattet:

– På veldig kort tid og på sviktende grunnlag. Dette var nok en av de største utfordringene, for her gikk det fort.

Han mener det er bra at uenighet mellom FHI og Hdir løftes frem i lyset.

– Men det kreves bedre struktur på kommunikasjon, sier han.

– Helsetjenesten vår har taklet pandemien, takket være fleksible og kunnskapsrike ansatte. Men vi kan ikke basere beredskapen i Norge på det. Kommunikasjonslinjene kan også bli bedre, erkjenner han, men er ikke så opptatt av at regjeringen skal komme styrket ut av denne krisen:

– Jeg er mer opptatt av at nasjonen kommer styrket ut av det. Og vi er alle glade for å få disse tilbakemeldingene.

Peker på én svakhet 
Han mener rapporten nå må danne grunnlag for en grundig politisk debatt, der alt skal opp og fem i lyset, selv om det er et valgår.

– Så tror jeg ikke at det går an å gjøre alt rett i en slik situasjon. Samlet sett har regjeringens håndtering vært god, målt i «harde endepunkter» som helse og økonomi.

– Når det gjelder importsmitten har det vært en debatt gjennom sommeren og høsten. I det store bildet har det også vært press fra befolkningen om å åpne opp mer og fra et næringsliv som er avhengige av folk for at det skal gå rundt.

– Kommisjonen har ikke sett på konsekvenser for andre sektorer. En del av beslutningene ble tatt fordi man ønsket at samfunnet skulle leve videre, dette er en svakhet ved rapporten, som i sum er et bunnsolid arbeid, sier Stensland.

– Beredskap til stryk
Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk sykepleierforbunds umiddelbare reaksjon er at det er mye bra som er gjort når det gjelder regjeringens håndtering av koronapandemien. 

– Fra vår side er vi glad for at dugnaden blant folket og betydningen av den offentlige helsetjenesten anerkjennes. Men beredskapen står til stryk. Og det har vi varslet om i årevis.

Når det gjelder mangelen på smittevernutstyr, er NSF-lederen redd for at problemet blir redusert til at «det gikk jo bra».

– Sykepleiere betaler fortsatt for dette, i form av yrkesskade eller langtidseffekter av covid-19. Mange vurderer også å slutte i yrket, peker hun på.

– Kommisjonen sier at i fordelingen av smittevernsutstyret tok Helse- og omsorgsdepartementet for lite hensyn til kommunene. Det er også vår opplevelse, sier forbundslederen. 

Larsen mener videre at kapasitetsproblematikken burde vært ett av de 17 hovedpunktene i rapporten.

– Norsk Sykepleierforbund er forundret over at ikke kapasitetsutfordringene ved begynnelsen av pandemien har blitt sett grundigere på av kommisjonen. Det var helt fra start klart at intensivkapasiteten kunne komme til å bli et stort problem. I løpet av det siste året har heller ikke denne kapasiteten blitt økt nevneverdig.

– Effektivisert inn til beinet
Marit Hermansen, president i Legeforeningen sier det er alvorlig når kommisjonslederen beskriver svikten i beredskap som «alvorlig».

– Det er ingen kontrast mellom det og at vi tross alt taklet det bra. Dette kunne vi unngått. For ti år siden påviste vi mange av de samme sviktområdene som påpekes i dag.

Legeforeningen frykter det samme vil skje med korona-utredningene som med evalueringen etter svineinfluensapandemien.

– Rapporter og stortingsmeldinger uten handling er ikke verdt noe. Dette må vi se i regjeringsplattformer og i statsbudsjetter.

Når det gjelder mangelen på smittevernutstyr, mener legepresidenten det er et bilde på hvordan man har drevet helsetjenesten de siste årene.

– Vi er effektivisert inn til beinet. Det bygges for små sykehus. Det er ingen marginer igjen. Det må vi også se på.