Uenige om konsekvensene av «vanlige innleggelser»

Etter en kronikk om at samfunnet må «Tilbake til sunn fornuft og personlig ansvar» på midtnorskdebatt.no, og flere nyhetsoppslag iblant annet NRK og TV2, uttalte lege og tidligere Ylf-tillitsvalgt Trude Basso at man nå må håndtere viruset med sunn fornuft og åpne opp samfunnet mer – blant annet ved å fjerne karantenereglene.

– Jeg har aldri vært en talsperson for fullt frislipp, men jeg mener at vi nå må håndtere pandemien med sunn fornuft. Vi må finne frem til en ny normal. Det er i alles interesse at man har et normalt forhold til viruset. Vi må akseptere at dette ikke lenger er farlig for de aller fleste som er vaksinert, presiserer hun til Dagens Medisin.

– Hva tenker du en ny normal er?

– Alle i samfunnet må ta større hensyn og ta bevisste valg. Folk flest må være bevisste på konsekvensene av det de gjør. De må tenke på hvem de skal treffe, og hvor mange de eventuelt treffer uka før. Nå har vi hatt ansvar for å følge regler. Nå må vi begynne å ta ansvar for å vurdere hvordan vi lever. Vi kan ikke ha det slik på sikt at man plutselig får en veldig rask smittestigning, med påfølgende nedstengning hele tiden. 

Folkeopplysning og vaksiner
Basso forklarer at dette innebærer at man lykkes med folkeopplysning så folk kan ta informerte valg om å ta vaksiner og vurdere hva slags personlig risiko de løper av å leve mer eller mindre normalt.

– Det er ikke noen vidunderkur for folkeopplysning. Man må kommunisere helt ærlig ut mot folk.

– Jeg mener at studenter er en gruppe som eksempelvis har lidd hardt under pandemien. Men de må tenke over i hvilke situasjoner de utsetter andre personer for smitterisiko i. Samtidig skal de vite at de fleste studenter tåler smitte helt fint.
 
Oppdatert risikovurdering
Folkehelseinstituttet skriver i sin oppdaterte risikovurdering 12. januar at omikron-varianten har betydelig mindre risiko enn deltavarianten for smittede, dersom de er vaksinerte.
FHI skriver også at alle scenarioene de har modellert viser en bølge av smitte, med påfølgende innleggelser.

Basso har i Twitter diskusjoner vist til at selv om smittetallene og innleggelsestallene går opp i eksempelvis England, så holder intensivtrykket seg relativt lavt.

Hun forklarer til Dagens Medisin at livsviktig behandling som kan føre til alvorlig prognosetap, som kreftbehandling, selvfølgelig må sikres. Deretter mener hun at man kanskje må prioritere annerledes fremover. 

– Et kne eller samfunnet? 
– Når man ser på prioriteringslisten over hva som er viktig, er det ikke så lett å se at sykehus skal prioriteres over alt annet i samfunnet. Dette er kjempesynd for de som venter på behandling. Men det er ikke sikkert at det er verre å vente på et kne, enn at alle andre må leve under svært inngripende tiltak, sier Basso som til vanlig er ansatt som overlege ved Ortopedisk avdeling på St. Olavs Hospital.

For øyeblikket er hun et år i permisjon, for å jobbe som prosjektleder i Helseplattformen. Basso understreker at hun uttaler seg som privatperson.

– Det skrives ofte om nye smitterekorder av omikronviruset, i Norge og i utlandet. Frykter du en stor mulig smittebølge om noen uker?

– Ser man på tallene i Danmark og England, så har de økning i sengepostinnleggelser. Mens intensivkurven er lett kupert. Det er en helt annen pasientpopulasjon du får inn med omikron enn med delta. Det er mye enklere å oppskalere sengeposter enn intensivkapasiteten.

Ikke like sikker
Kirurg og foretakstillitsvalgt Christian Grimsgaard i Helse Sør-Øst, har deltatt i Twitter-diskusjoner med Basso. Han er ikke like sikker på at man bør lette på tiltaksbyrden, enda.

– Jeg tror vi kommer til å få veldig mye smitte i ukene som kommer. Effekten av eksponentiell vekst er vanskelige å se, før det er for sent å stoppe veksten. Derfor er jeg usikker på hvor klokt det er å lette mye på tiltakene, sier Grimsgaard til Dagens Medisin. 

Grimsgaard peker på at det er interessant å se smittetallene fra England, som blant annet har blitt diskutert mye på Twitter. 

– Informasjonen viser at mange som legges inn trenger lettere hjelp, eller ligger inne av andre grunner enn covid-smitte. Det er usikkert om vi har samme grad av immunitet i befolkningen, som Sør-Afrika og England. Det er også positivt at det er færre intensivinnleggelser, men det kan også bli stort trykk med vanlige innleggelser. De ansatte er slitne. De vanlige innleggelsene er også belastende, selv om de ikke låser sykehusene og kirurgiaktiviteten på samme måte som intensivinnleggelser, sier han. 

Oppdaterte tiltak kl 19.00
«De fleste scenarioene viser at det å fjerne kontaktreduserende tiltak 15. januar vil føre til markant høyere tall på samtidig smittede og innlagte. Bildet er mer komplekst hvis man fjerner tiltakene en måned senere. De ulike scenarioene for senere lettelser viser både lite konsekvenser og en ny stor bølge», heter det i pressemeldingen fra FHI om risikovurderingen av omikronvarianten, 12. januar.

Torsdag 13. januar kl 19.00 avholder regjeringen en pressekonferanse om endringer i koronatiltakene.

Den kan du se ved å klikke her.