To år siden WHO erklærte pandemi

Mandag denne uka viste oversikten fra universitetet Johns Hopkins at verden har rundet seks millioner koronadødsfall. Worldometers koronastatistikk bekreftet antallet.

Men dødstallene er bare en del av bildet – de økonomiske og sosiale konsekvensene har også svært enorme, viser en ny rapport fra Unicef og Verdensbanken.

Selve tallet seks millioner døde er utvilsomt for lavt. Mange land i verden har svært dårlig statistikk og oversikt over sine dødsfall. Mange millioner mennesker har også dødd av sykdommer som kunne ha vært forebygget eller behandlet, men som ikke har fått hjelp på grunn av overbelastningen av helsevesenet.

Edouard Mathieu, datasjef for portalen Our World in Data, mener at fire ganger så mange som det offisielle tallet, sannsynligvis har dødd som følge av pandemien.

The Economist har gjennomført en analyse av overdødelighet. Den anslår at dødsfall knyttet til pandemien ligger på mellom 14 og 23,5 millioner mennesker.

– Bekreftede dødsfall representerer bare en brøkdel av det virkelige antallet dødsfall på grunn av covid-19. Årsaken er manglende testing og problemer med å fastslå dødsårsaken, sier Mathieu.

– I noen land, for det meste de rike, er de offisielle tallene ganske nøyaktige, mens i andre land er de svært unøyaktige, sier han.

Etter at verden hadde passert 5 millioner dødsfall i slutten av oktober i fjor, så man endelig en reduksjon i tilfellene. Mange land har i løpet av vinteren helt opphevet eller lempet på smitteverntiltakene. Folk har kastet munnbindene og gjenopptatt sitt gamle liv med reiser og oppmøte på jobben.

Men den ferske dødsstatistikken er en påminnelse om pandemiens ubøyelige natur. Fortsatt sliter mange land med viruset. Og nye mutasjoner kan dukke opp.

Avsidesliggende stillehavsøyer, som lenge var beskyttet mot smittespredning fordi de ligger isolert, kjemper nå med sine første utbrudd drevet fram av den smittsomme omikronvarianten. Utbruddene kan på sikt overbelaste helsevesenet også der.

– Gitt det vi vet om covid, vil stillehavsøyene trolig slite med pandemien også neste år, sier Katie Greenwood, leder for Røde Kors Stillehavsdelegasjonen.

Andre land sliter med nye smittebølger

Hongkong, som holder seg til fastlands-Kinas «null-covid»-strategi, ser nå dødstallene øke.

USA, med sine store ressurser og vaksinetilgjengelighet, nærmer seg 1 million rapporterte dødsfall.

Dødsratene er fortsatt høye i Polen, Ungarn, Romania og andre østeuropeiske land.

Øst-Europa har vært spesielt hardt rammet av omikronvarianten. Den russiske invasjonen av Ukraina har nå i tillegg sendt over en million mennesker på flukt over grensen, og det vil utvilsomt gi nye utfordringer.

Utslitte mennesker stues tett sammen, og muligheten for tester og karantene er små. Ukraina har hatt dårlig vaksinasjonsdekning, et høyt antall tilfeller og mange dødsfall.

– Situasjonen er på alle måter tragisk. Mye stress og frykt har i seg selv en veldig negativ effekt på immunapparatet og øker risikoen for infeksjoner, understreker Anna Boron-Kaczmarska, en polsk spesialist på infeksjonssykdommer.

– Dødsraten over hele verden er fortsatt høyest blant mennesker som ikke er vaksinert mot viruset, understreker Tikki Pang, gjesteprofessor ved National University of Singapore’s medical school.

– Sykdommen rammer de uvaksinerte hardt, sier han.

Pandemien har også hatt store økonomiske og sosiale konsekvenser verden over. Mange millioner mennesker har mistet inntekt, jobb og hus. Unicef og Verdensbanken har i forbindelse med toårsdagen for erklæringen av pandemien, utgitt en rapport som tar for seg de økonomiske konsekvensene for barnefamilier i 35 land over hele verden.

Der går det fram at over to tredeler av familier med barn har mistet inntekt siden covid-19 rammet verden.

Rundt en firedel av de voksne i de 35 landene som er undersøkt, sier de har måttet slutte å jobbe etter at pandemien rammet.

Familier med tre barn eller flere har hatt det største inntektstapet, viser rapporten.

I én av fire barnefamilier har dårligere råd tvunget voksne til å gå sultne i ett døgn eller mer for at barna skulle få mat.

Barn over hele verden har i disse to pandemiårene gått glipp av grunnleggende tjenester som skole- og helsetilbud. Barn i 40 prosent av familiene som er undersøkt, har gått glipp av all form for undervisning mens skolene har vært stengt.

– Vi kan virkelig se pandemiens dramatiske konsekvenser for barn i verden. Konsekvensene har vært omfattende og har rammet den sårbare delen av befolkningen uforholdsmessig. Det vil si de som allerede mangler livsviktige ressurser eller er i risikosonen for å ende i fattigdom, sier global helserådsgiver Kyrre Lind i Unicef Norge i en pressemelding.