Lars Vorland tar vaksineoppdraget med knusende ro

Lars Vorland (71) skal lede ekspertgruppen som skal vurdere virusvektorvaksinene til AstraZeneca og Johnson & Johnson. Om bare fire uker skal gruppen gi regjeringen et råd om hvorvidt disse vaksinene skal tas i bruk eller ikke.

Utsatt flere ganger
I mai skal regjeringen ta den endelige beslutningen om hvorvidt Norge skal gjenoppta vaksinering med AstraZenecas koronavaksine, etter at beslutningen er utsatt to ganger.

Torsdag ble det kjent at Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler å stanse bruk av vaksinen på grunn av risikoen for sjeldne, men svært alvorlige, bivirkninger og dødsfall i Norge. FHI vurderer risikoen knyttet til vaksinene fra AstraZeneca opp mot risikoen for å dø av covid-19 slik smittesituasjonen er i Norge nå. 

– Men smittesituasjonen kan endre seg, påpekte helse- og omsorgsminister Bent Høie under torsdagens pressekonferanse.

Det er kun Norge og Danmark i hele EU/EØS-området som ikke bruker vaksinen fra AstraZeneca. Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) vurderer den positive effekten som høyere enn risikoen. I Sverige bruker de AstraZeneca-vaksinen til personer over 65 år.

Regjeringen har derfor satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere konsekvensene av en eventuell stans i bruken av virus vektor-vaksiner som AstraZenecas og Johnson & Johnsons.

–  Vi vil vite mer om risikoen ved vaksinene og vi vil vite mer om risikoen ved å leve lenger med smitteverntiltak, sa Høie videre.

Stor oppgave
Det er en stor oppgave og et tungt ansvar som hviler på ekspertgruppens skuldre, under ledelse av Lars Vorland. Tirsdag kveld fikk han en telefon fra departementet med spørsmål om han kunne tenke seg å lede oppdraget med å veie konsekvenser av å stanse bruk av AstraZeneca-vaksinen mot konsekvensene av å ta vaksinen i bruk igjen.

Vorland har doktorgrad i medisinsk mikrobiologi, han har vært direktør ved smitteverndivisjonen i Folkehelseinstituttet, administrerende direktør i Helse Nord og har arbeidet med krevende prioriteringer som leder i Beslutningsforum for nye metoder. Dagens Medisins lesere kjenner han kanskje også igjen som jurymedlem i fjorårets maktkåring i Helse-Norge.

– Lars Vorland, hvordan vil du gripe an denne jobben?

– Steg én blir å få etablert et sekretariat, som sannsynligvis er oppe og går allerede i løpet av dagen. Det oppretter vi i Oslo, i Helse Sør-Østs lokaler. De fikk forespørselen så sent som i går, men som likevel har klart å hive seg rundt og er i ferd med å etablere sekretariatet.

– På mandag setter jeg meg på et fly ned til Oslo for å starte arbeidet med å finne en dag flest mulig i gruppa kan møtes, forhåpentligvis innen første del av neste uke.  Dette er jo travle folk som antakelig har fulle timeplaner tre uker frem i tid allerede. I tillegg må alt oversettes til engelsk fordi vi har med oss folk fra utlandet.

Har stått i stormen før
Lars Vorland har stått i mange stormer før og vært nødt til å ta beslutninger som har fått konsekvenser for mange, både som Helse Nord-sjef og som leder av Beslutningsforum for nye metoder, inkludert beslutningen om å si nei til å innføre legemiddelet Spinraza til behandling av den sjeldne, men alvorlige, sykdommen spinal muskelatrofi (SMA) tilbake i 2017.

– For meg er dette en oppgave jeg har påtatt meg, så det har jeg ikke problemer med. Dette er jo, i likhet med Beslutningsforum, beslutninger som tas for hele landet og som jeg er blitt vant til å ta.  

– Jeg og vi må bare gjøre vårt beste, ut fra det mandatet vi har fått. Så er det jo politikerne som skal ta beslutningen til syvende og sist.

– Er det et poeng at du har erfaring med å ta – for noen – upopulære beslutninger?

– Det tror jeg nok. Jeg har vanligvis ikke noe problem med å stå for det jeg mener.

– Så er det selvfølgelig et poeng at den rapporten vi til slutt skal levere og de rådene vi skal gi, er mest mulig samstemte. Helst enstemmig, men det er det ingen garanti for.

Kort deadline
– Hvordan vurderer du tiden dere har fått til rådighet?

– Den er knapp. Særlig fordi alt må omsettes til engelsk, inkludert FHI-rapporten og mandatet. Det vil gi en del ekstraarbeid for sekretariatet, som selvfølgelig må være gode i engelsk.

– Er det nok tid til å dykke godt nok ned i de ulike problemstillingene i mandatet?

– Jeg tror faktisk det. Vi får jo se; hvis vi føler det blir med harelabb, må vi vurdere å be om mer tid. Men jeg tror vi skal kunne komme veldig langt på den tiden vi har fått. Målet er å bli ferdig til den 10. mai, men at det er knapp tid, det er det ingen tvil om. Det blir kjempeviktig at alt arbeidet kommer i gang.

«Betenkt»
– Har du frem til nå gjort deg opp noen tanker om hvorvidt Norge bør gjenoppta vaksiner av denne typen til befolkningen eller delen av den?

– Jeg var vel, som folk flest, litt betenkt. Vi har jo en epidemi som ikke har løpt helt løpsk. Ifølge FHi er det jo i dag en større sjanse for å dø av vaksine enn av sykdommen i dag, fordi smitten er så lav. Samtidig ser vi jo utbrudd både her og der, tross at vi har kontroll nasjonalt.

– Så er det jo dette med hva det betyr å ikke bruke denne vaksinen. Om vi må holde samfunnet stengt ned til alle er vaksinert. I mandatet står det at det kan være snakk om en opptil 11 ukers utsettelse, som vil ha en både samfunnsmessig og menneskelig kostnad vi skal se nærmere på.

– Er det å la frivillige mulighet til å ta denne vaksinen «på eget ansvar» noe dere vil se på?

– Det vil vi vurdere, ja.

– Hvordan vil dere gå frem for å identifisere personer med høy risiko for alvorlige bivirkninger eller finne ut om det er mulig å fange opp alvorlige bivirkninger så tidlig at de er mulig å behandle?

– Vi vet ikke om det er mulig å finne ut dette, om det er noen parametere man kan se på. Men vi har folk som enten vet om slike parameter finnes, eller som kjenner noen med kunnskap om det. En av dem som jobber med dette ved UNN i Tromsø er med i ekspertgruppen, i tillegg til to fra utlandet som kanskje har noe å bidra med fra sine respektive land.

Mener sammensetningen er god
Ekspertgruppen er satt sammen av HOD og har medlemmer fra både inn og utland og representanter med både helsefaglig, juridisk, medisinsk og økonomisk bakgrunn. (Se liste lenger ned i saken).

– Hva tenker du om gruppens sammensetning?

– Jeg har ikke vært med å velge ut medlemmene, men det er helt greit, det er jo så dårlig tid allerede.

Det eneste jeg ba om var å få inn folk med god kompetanse innen statistikk og samfunnsøkonomi. Det er jo dette regjeringen synes er svakheten med rapporten fra FHI, at den ikke belyser hva konsekvensene av å ikke få vaksinert folk, om man så blir nødt til å stenge ned igjen.

– Jeg kjenner til flere av dem, blant annet de to medlemmene fra Tromsø. Gunnar Bovim kjenner jeg jo godt, og han ville jeg gjerne ha med. De to utlendingene kjenner jeg ikke i det hele tatt, heller ikke medlemmet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Men ut fra mandatet, og det de ber oss om, så tror jeg den samlede kompetansen er ganske god. Vi blir nok kjent underveis.

Dette er medlemmene i den nye ekspertgruppen:

Lars Vorland, lege og tidligere administrerende direktør i Helse Nord (leder)

Gunnveig Grødeland, forsker ved Universitetet i Oslo

Gunnar Bovim, lege, rådgiver ved NTNU

Anne Kjersti Befring jurist, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo

Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest

Steinar Krokstad, HUNT, professor NTNU,

Ingrid Hjort, postdoktorstipendiat, BI

Jon Michael Gran, statistiker, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo

Ingvild Sørvoll, overlege, Universitetssykehuset i Nord-Norge

Kathrine Kristoffersen, kommuneoverlege, Tromsø

Linda Nøstbakken, forskningsdirektør, Statistisk sentralbyrå

Marie-Paule Kieny, forskningsdirektør, INSERM, Frankrike

John Edmunds, professor, London School of Hygiene and Tropical Medicine

Dette er mandatet:

• Ekspertutvalget skal gjøre en helhetlig risikovurdering av å ta vaksinene i bruk og vurdere bruk i ulike aldersgrupper.
• Utvalget skal også vurdere om det vil være mulig å identifisere personer med høy risiko for alvorlige bivirkninger og om det vil være mulig å fange opp alvorlige bivirkninger så tidlig at de er mulig å behandle.
• De skal de se på om en langvarig utsettelse av gjenåpningen kan føre til lavere etterlevelse av smitteverntiltak.
• I sin rapport skal gruppen til slutt levere en anbefaling om hvorvidt godkjente virusvektorvaksiner som brukes i andre land også bør tas i bruk i Norge.