Koronahøringer i kø: – Alarmen burde ha gått i januar

Legeforeningens mange fagavdelinger har jobbet på høygir med å gi høringsuttalelser siden det ble trykket på den store røde knappen 12. mars. En opptelling viser at de har svart ut åtte høringer og gitt uttalelser i seks andre saker knyttet til Covid-19-pandemien fra 20. mars til 3. juni. Dette kommer i tillegg til ordinære høringer, som det naturligvis har vært færre av i samme periode.

– Man kan ikke forberede seg på alt, samtidig så tror jeg vi kan si at Norge ikke var godt nok forberedt, sier legepresident Marit Hermansen til Dagens Medisin.

– Likevel opplever jeg at tjenesten har evnet å omstille seg og bidratt til endringene i rekordfart. Det er jo også en måte å være forberedt på. Men noe av dette burde vi ha hatt konkrete planer for på forhånd.

Tross alt, er Hermansen glad for at myndighetene faktisk gir Legeforeningen muligheten til å si sin mening.

– Vi kjenner tjenesten og virkeligheten der ute, det gjør ikke Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet på samme måte, derfor er det viktig at de henvender seg til oss, som representerer de som jobber der, og kan fortelle noe om hvordan forskrifter og regelendringer vil bli i praksis.

Alarmen burde gått i januar
Men hun er klar på at arbeidet burde startet mye før.  

– Vi ser jo nå at alarmen burde gått allerede i januar. Evalueringen vil nok også vise det, så forhåpentligvis vil vi lære til neste gang, sier hun og viser spesielt til prioriteringsarbeidet.

Alt i alt er legepresidenten lettet over at Norge ser ut til å ha unngått den kraftigste smittespredningen, et scenario helsevesenet ikke ville klart å håndtere.

– Jeg er veldig glad for at vi skjønte at vi måtte sette inn kraftige tiltak. Det er blitt vist vilje i alle ledd og jeg er veldig stolt av helsetjenesten og resten av samfunnet. Jeg er også glad for at vi er nå er i en situasjon hvor vi kan åpne opp forsiktig igjen. Men vi har mye å lære av dette; dårlig beredskap kommer med en stor kostnad, minner hun om.

Svært korte frister
Høringene, som er sendt ut fra Helsedirektoratet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet, har hatt svært korte frister.

– Vi har bare hatt dager på å avgi høringsinnspill. Vi ønsker oss jo i utgangspunktet bedre frister for å kunne ha en god prosess i organisasjonene, men samtidig mener jeg at vi har klart å levere gode innspill, på tross av prosessen. Det handler nok om at vi er en erfaren og robust forening, tror Hermansen.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk sykepleierforbund (NSF) er enig i de utfordringene Legeforeningen beskriver.

– Å si at vi ikke har hatt god nok beredskap er ikke å rette en pekefinger, bare konstatering av fakta, sier hun.

Også NSF har erfart mange høringer med korte frister.

– Vi ser jo behovet for kjappe beslutninger, men enkelte høringer har hatt frist på 24 timer. Da har vi måttet ta kontakt for å få fristen utsatt. Det har vi fått, men bare med et døgn, sier hun, men erkjenner at jo kortere frist, jo større er risikoen for å måtte levere fra seg dårlig gjennomarbeidede høringssvar.

– Manglende bredde i analysene har også betydning for kvaliteten på beslutningsgrunnlaget. Likevel opplever vi at høringene har vært reelle og at våre innspill har blitt tatt hensyn til. I en slik situasjon kunne dette blitt et skinnbyråkrati, men det opplever jeg ikke er tilfelle her.

Krevende å delta
Med høringsfrister på ned mot en halv dag, har ikke alle muligheten til å delta.

En av dem er Rådet for psykisk helse. Leder Tove Gundersen sier de har måttet prioritere mellom de mange høringene og bare hatt kapasitet til å svare ut noen av dem.

– Det er utfordrende med korte frister fordi vi er kun tre av 12 ansatte som kan besvare høringer, og da ofte i felleskap for å sikre er godt nok faglig grunnlag og forståelse for innholdet. Samtidig ønsker vi å få til et godt samarbeid med medlemsorganisasjonene våre, men det er en for vanskelig logistikk hvis fristene er korte, sier hun til Dagens Medisin.

Pårørendealliansen, med sine to årsverk, har måttet bruke både dag og natt for å bli klare til å svare på høringer:

– Da må alt annet legges til side. Vi har knappe ressurser, enda vi har en så stor gruppe som pårørende å skulle ivareta, og det kreves jo også arbeid for å sette seg inn i innspillene man skal besvare, sier daglig leder Anita Vatland.

– Så for små organisasjoner som oss, med et så stort mandat, kan det være vi ikke får besvart viktige høringer. Det er jo ikke bra for en så stor gruppe vi representerer.

Har måttet prioritere
Norsk samfunnsmedisinsk forening organiserer hovedtyngden av kommunalt ansatte kommuneoverleger og smittevernoverleger. Leder Tom Sundar forteller at de har måttet prioritere hardt i høringsarbeidet i mars og april.

– Vi har måttet nedprioritere ordinære høringssaker, men vi har prioritert høringer knyttet til Covid-19-situasjonen og har blant annet rukket opp hånda til høring og tiltak mot sosial isolering og besøksforbud i sykehjem.

– Departementet og direktoratet har kommet med en rekke «hurtighøringer», der vi har hatt fra en halv dag til noen dager på å mene noe om nye anbefalinger. Likevel er vi glad for å ha blitt spurt, for med korte høringsrunder og -frister, er det naturlig nok færre organisasjoner som blir invitert enn til vanlig, oppsummerer han.

Høie: Noen stemmer kommer ikke til
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) skriver i en kommentar til Dagens Medisin at det under pandemien har det vært behov for å ta raske beslutninger for å håndtere situasjonen på en best mulig måte.

– Da er det ikke mulig med lengre høringsfrister, selv om vi alle gjerne skulle hatt mer tid til høringsinnspill.

Videre skriver han at:

– Dette gjør dessverre, som dere påpeker, at noen viktige stemmer ikke kommer til. Når koronakrisen er over vil vi gjøre en grundig evaluering av hvordan vi har håndtert denne krisen. Hvorvidt vi reagerte for raskt, for sent, for mye eller for lite vil være sentrale spørsmål i en slik evaluering.