Fjerner malariamedisin fra WHO-studie: – Ikke effekt

– Den store Recovery-studien fra Storbritannia varslet for kort tid siden at de stoppet bruk av hydroksylklorokin på grunn av manglende effekt. Vi ser samme tendens i våre data og da tar vi den ut rett og slett, redegjør administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen, som koordinerer den globale studien, overfor Dagens Medisin.

Mange har hatt stor tro på medisinen, deriblant USAs president Donald Trump, hvis administrasjon i ekspressfart ville godkjenne legemiddelet for bruk til behandling av Covid-pasienter, men ble stoppet av FDA.

Her i Norge har flere norske leger har brukt medisinen for å forebygge Covid-19.

Ikke effekt
– Mange hadde tro på hydroksylklorokin og det har vært publisert artikler fra mindre studier som har vist effekt. Men fordi de er så små, er de også veldig usikre. Det foregår også studier på forebyggende bruk til helsepersonell, men også her ser det tynt ut med effekt, sier Røttingen.

– Vi ser i alle fall ikke effekt på alvorlig syke pasienter som er innlagt på sykehus. Vi trenger mer data når det gjelder personer med lette symptomer, sier han videre, men er ikke veldig optimistist med tanke på effekt, gitt det totale bildet.

Hydroksylklorokin ble som kjent tatt ut av WHO-studien etter en artikkel i The Lancet som som tydet på en høyere mortalitetsrate for pasientene som fikk legemiddelet. 

Men dette har ingenting med at medisinen nå er permanent tatt ut av Solidarity Trial, presiserer Røttingen.

–  Vi så på egne data, om det var tegn til sikkerhetsutfordringer. Det var det ikke, så vi gjenopptok aktiviteten uka etter.  

Fortsetter med andre kandidater
Selv om nå hydroksylklorokin er ute, fortsetter studien med andre lovende kandidater.

– Vi har gode data på remdesivir og ser lovende resultater fra et par studier fra USA, med signifikant effekt på tid til bedring. Den studien var for liten til å måle signifikant effekt på reduksjon i dødelighet, men jeg håper jo at det er en tendens vi kan dokumentere, sier han.

Et annet legemiddel som fortsatt er med i løpet er interferon, et immundempende legemiddel blant annet brukt til behandling av hepatitt.

– En del land tester også ut kombinasjonsmedisinen lopinavir/ritonavir (kaletra), som kombinerer to hiv-legemidler, legger han til.  

Vurderer dexametason som standard
Denne ukas store nyhet om jakten på en Covid-kur kom imidlertid fra Storbritannia. Forskerne bak den britiske Recovery-studien ser positive resultater for Covid-19-pasienter ved bruk av det svært vanlige og billige betennelsesdempende legemidlet dexametason.

– Vi kommer ikke til å studere effektene av det, det er allerede solid dokumentert i Recovery.  Denne studien har også mer alvorlig syke pasienter enn vi har i Norge og mange andre land.

– Det vi gjør, er å vurdere hvilken plass dexametason har i den generelle behandlingen av Covid-pasienter og om det skal tas inn som en anbefalt standardbehandling av alvorlig syke som trenger oksygen.

Konkurrerer om pasienene
I Norge per i dag er det bare 17 innlagte pasienter med Covid-19. Og 8700 registrert smittet av koronaviruset, ifølge VGs oversikt. Så hvordan går det med rekrutteringen til studien?

– Her i Norge har vi veldig få nye pasienter som trenger sykehusbehandling, men det kan endre seg, så vi er opptatt av at studien skal være aktiv også her til lands.

Totalt har Soliarity Trial i overkant av 4500 deltakere.

– Men vi skulle gjerne hatt dobbelt så mange for å få robuste resultater, sier Røttingen, og viser blant annet til Recovery-studien som i løpet av kort tid rekrutterte 12.000 deltakere.

– Recovery-studien er koordinert tydelig fra sentralt hold, men det er et problem at det andre steder foregår flere parallelle småstudier som «konkurrerer» om de samme pasientene. EU-kommisjonen ser også på denne utfordringen og jobber med sterkere koordinering av fase 3-studier.

Resultatene fra WHO-studien om hydroksylklorokin blir nå analysert og en artikkel med funnene vil bli sendt inn i neste uke, anslår Røttingen.