Covid-19-studie på avføringsprøver i Bergen

– Vi ønsker å se på sammensetningen av tarmbakterier og hvordan denne sammensetningen er hos personer som har en påvist covid-19-infeksjon og hvordan den forandrer seg i tiden etter infeksjon, sier Eline Margrete R. Hillestad, ernæringsfysiolog ved Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer.

Hillestad forteller at tarmbakterier er en del av immunforsvaret og at de ønsker å studere disse.

– Er det fremdeles smittsomt?

– Er det noen tarmbakterier som beskytter oss mot alvorlig sykdom slik at noen får et mildere forløp enn andre? Spør hun.

– Hvorfor er dette viktig?

– Det er funnet at hos 50 prosent av de som er smittet kan virus detekteres i avføringsprøven selv om de tester negativt på luftveistest. Vi ønsker å finne ut om dette er dødt RNA fra virus eller om dette fremdeles er smittsomt.

– Noen covid-19-smittede opplever bare kvalme, tap av matlyst og andre mage- tarmplager, men ikke andre luftveisplager. Hvorfor det?

– Mange opplever mage-tarmsymptomer

Hillestad sier det er mye man nå vet om covid-19-viruset, men også masse man ikke enda vet.

– Fra systematiske oppsummeringsstudier fra Kina er det rapportert at omtrent 20 prosent av dem som er smittet med koronaviruset opplever mage-tarmsymptomer, som for eksempel diare, kvalme, oppkast og tap av matlyst.  

– Reseptoren Covid-19-viruset bruker for å komme inn i kroppen, ACE2-reseptorern, finnes ikke bare i lungene, men også i tarmen.

Fra Giardia--epidemien i Bergen i 2004 opplevde mange vedvarende mage- tarmplager i ettertid som følge av infeksjonen, og fikk en såkalt post-infeksiøs irritabel tarm.

– Vi forventer at også noen pasienter som har vært smittet med covid-19 kan få langtids mage- tarmplager i tiden fremover

– Hvor mange studiedeltakere har dere så langt?

– Foreløpig har vi kun få deltakere. Vi har en REK-godkjenning på totalt 500 deltakere i studien og håper å få inn mange flere deltakere.

Del av større studie

Hillestad sier det har vært vanskelig å få folk med i studien.

– Det handler nok om at det er en avføringsprøve de må donere og dermed annerledes enn en blodprøve. Men avføringsprøver er veldig normalt og i vinden innen forskning. De seneste ti-tjue årene har det vært en økning i slike studier og også utviklet teknologi som gjør analyse av slike prøver bedre.

– Vi ønsker å rekruttere dem som har en pågående covid-19-infeksjon i Bergen og området rundt Bergen. Disse vil bli fulgt opp igjen etter 4 uker og etter 6 måneder.

Teamet samarbeider med Genetic Analysis AS i Oslo, som har utviklet en metode for å detektere virus i avføringsprøven. Alle avføringsprøvene sendes dermed til Oslo for analyse.

Studien er en del av den større covid-19-studien til Rebecca Cox og Nina Langeland ved UiB, som startet opp i mars.

– Deres studie startet og avsluttet rekruttering i fjor vår. Vår studie er en av flere grenstudier under denne større studien. Cox og Langelands studie hadde godkjenning til å rekruttere gjennom Bergen legevakt, men vi kunne ikke rekruttere der i mars på grunn av kapasitet. Dermed fant vi ut at vi trengte egen REK-godkjennelse for rekruttering, sier Hillestad.