– Pandemien er blitt en vekker for kommuner

Kirsten Andrea Toft er leder for Legeforeningens underforening: Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA), der blant annet kommuneoverlegene er medlemmer.

I covid-responsen fremover har kommunene og kommunelegene en nøkkelrolle framover, minnet FHI-overlege Preben Aavitsland om i en leder i Tidsskriftet nylig.

–  Oppblussing av smitte oppstår lokalt og må stoppes lokalt, peker Aavitsland på.

At «covid-slaget» står i kommunene, merker også Toft, som er kommuneoverlege i Alstahaug på Helgeland.

Hun beskriver covid-19-pandemien som en vekker for kommunene - den samfunnsmedisinske beredskapen i kommunene er i søkelyset under pandemien.

–  Hele pandemien har vært veldig utfordrende, for alle samfunnsmedisinere også. Ikke minst kommunalt, når vi måtte snu oss fra den ene dagen til den andre. Mange har små stillinger i små kommuner, og er uten backup. Jeg vet at mange av våre medlemmer ikke har hatt ordentlig ferie, og har beredskap 24 timer i døgnet, forteller Toft.

– Opplever dere at dere får for lite ressurser?

–  Det varierer veldig, men samtidig er dette en vekker for kommuner som kanskje tidligere ikke helt har skjønt viktigheten av samfunnsmedisinsk beredskap, etter en lang periode med «fredstid». Nå er det en veldig spesiell situasjon der kompetansen vår etterspørres i stor grad – og det er en del situasjoner mange ikke har vært i tidligere; som at mange kommuneoverleger opplever å bli «kjendiser» i lokale medier, for eksempel.

– Og vi ønsker å synliggjøre situasjonen vi er i, det er en rolle som man ikke bare kan sette en vikar inn i. Det er sårbare stillinger, og vi ser at selv store kommuner har en voldsom etterspørsel etter testing og smitteoppsporing. Og dette er det kommuneoverlegen som må ha kontroll på, sier Toft.

Preben Aavitsland, som også er kommuneoverlege i Arendal og Froland, viser til den krevende jobben som kommunelegene er i - og som de vil fortsette å være i:

–  Oppblussingen skal oppdages tidlig, vurderes og håndteres. Kommunelegene må sammen med fastlegene og legevaktene finne og isolere de smittede. Det holder ikke å teste de opplagt syke. Kommunelegene må også gjennom smitteoppsporing få kontroll på nærkontaktene før de eventuelt blir smittsomme. Dette er krevende arbeid, og kommunelegene trenger nå faglig støtte fra statlige etater og gode arbeidsvilkår fra kommunen, skriver han i Tidsskriftet.

Aavitsland sier til Dagens Medisin at FHI prioriterer faglig støtte til legene i kommunene.

–  Også fylkesmennene støtter dem. Nå er vi særlig opptatt av å hjelpe kommuner som opplever utbrudd.

Aavitsland opplyser også at FHI utvider sitt smitteoppsporingsteam blant annet for å hjelpe kommuner med store utbrudd, og viser til håndboken for kommunelegene som skal hjelpe ved økning i lokal forekomst. Den forklarer  prosessen med å oppdage, vurdere og håndtere et utbrudd i ti trinn.  

–  Vi har i håndboka pekt på at kommunelegefunksjonen kanskje må styrkes i noen kommuner slik at kommunelegen faktisk har mulighet til å håndtere de omfattende oppgavene. Det er kommunen selv som har det overordnete ansvaret, ikke bare kommuneoverlegen, sier Aavitsland.

Tilbakemeldingene til oss handler mye om stort arbeidspress, forteller Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.

–  Det er få eller ingen kommuner som har vaktordning for kommuneoverleger, ansvaret er fordelt på få hender. Det sier seg selv at når det blir døgnkontinuerlig arbeid med for eksempel 40 smittede, så blir smitteoppsporing krevende, kombinert med utstrakt testing, sier han.