Eksperter hyller ny smitte-app, men FHI advarer: – Blir ingen game changer

Smittestopp-appen til Folkehelseinstituttet (FHI) ble slaktet av teknologieksperter da den ble lansert i april. Nå har de samme som sto for «slakten» blitt inkludert i fagrådet som overvåker utviklingen av Smittestopp 2.0. De sier seg godt fornøyd med den nye løsningen.

Johannes Brodwall fra Sopra Steria er blant dem som har vært med i det eksterne fagrådet oppnevnt av FHI.

– Etter at første versjon av app-en ble lansert, var jeg blant dem som signerte et opprop for å forbedre personvernet i Smittestopp, som vi mente gikk i retning av et overvåkningssamfunn. Det var fire punkter der vi kritiserte Smittestopp 1. Smittestopp 2 er fri fra alle disse, sier han.

Den gamle løsningen brukte GPS-sporing. Den nye løsningen bruker Bluetooth.

– Ingenting er 100 prosent sikkert, men det er i praksis umulig å bruke Smittestopp til å spore hvor brukerne har vært og hvem de har vært i kontakt med. Dermed er den også sikker å bruke for folk som av personlige eller jobbmessige grunner ønsker å unngå å bli overvåket, sier Brodwall og oppsummerer:

– Det aller viktigste for tillit, er åpenhet. Det har både FHI og Netcompany vært. Alt som inngår i Smittestopp, er publisert offentlig som åpen kildekode.

Det er det danske selskapet Netcompany som har utviklet den nye digitale smittesporingsappen til FHI.

Den nye versjonen av Smittestopp bygger på Apple og Googles Exposure Notification Service, som smarttelefoner fra begge produsenter har innebygget, men som kun fungerer dersom myndighetene i et land utvikler en app som «snakker» med systemet.

• Her kan du lese Dagens Medisins artikler om Smittestopp

Supplement
Det har nå norske myndigheter gjort, og app-en lanseres 21. desember. 

– Vi ser frem til lansering. Mange har jobbet veldig hardt for å få til en god løsning som vil være et nyttig supplement til manuell smittesporing, sier Gun Peggy Knudsen, som er assisterende direktør i FHI og prosjekteier for Smittestopp.

Ved å ta i bruk app-en vil brukerne selv sørge for å varsle om at de er smittet av koronaviruset og åpne for å selv bli varslet dersom man er i nærheten av noen som senere blir bekreftet smittet.

– Dette vil gi en ekstra nytteverdi, men vi har ikke satt et måltall for hvor mange som må til for at appen skal ha nytteverdi. Det vil være frivillig å laste ned appen, og det vil ha verdi selv om kun en lav andel tar den i bruk.

– Men, jo større andel, jo større er nytteverdien, sier hun videre.

Skepsis
Analysebyrået Opinion spurte 1.365 personer om de ville ta nye Smittestopp i bruk. 41 prosent svarte ja, og 40 prosent svarte nei. Resten svarte at de vet ikke.

En undersøkelse som er utført av Norstat for FHI viser at én av tre nordmenn sier de vil laste ned Smittestopp. Én av tre sier de ikke vet. Én av tre sier nei.

Den største barrieren oppgis å være personvernet. Men dette er ivaretatt i Smittestopp 2, mener både utviklere, fagrådet og FHI.

Basert på dansk løsning
Løsningen som snart kan tas i bruk i Norge, har vært i bruk i Danmark i fem måneder.

– Vi har gjenbrukt appen fra Danmark for å få til en god løsning i Norge, sier Geir Arne Olsen, administrerende direktør i Netcompany Norge:

– Smittesporingsappen virker etter hensikten i Danmark. Per i dag har vi nesten to millioner nedlastninger av den danske versjonen. Og det er blitt sendt ut cirka 23.000 varsler gjennom app-en, forteller han videre.

Appen i Norge er utviklet i all offentlighet og man har kunnet se selskapet i kortene mens utviklingen har foregått. Også informasjon og erfaring fra den danske utviklingen er delt med norske myndigheter.

Men:

– Effekt og suksess avhenger av at folk tar den i bruk. Det å lage denne løsningen er den letteste oppgaven, den vanskeligste og viktigste er å få folk til å ta den i bruk, sier han.

I Danmark har 36.000 personer brukt varslinger fra appen som årsak til å be om en koronatest. Men bare 262 av disse har testet positivt. 

– Men det er 262 som ikke hadde blitt funnet på annen måte. Vi må være edruelige når det gjelder forventninger til faktisk effekt. Vi kan ikke tro at en app blir en game changer for pandemiens utvikling, men det vil gi en tilleggsverdi, tilføyer Gun Peggy Knudsen.

Slik fungerer det
Sindre Møgster Braaten, senioringeniør i FHI, forklarer hvordan løsningen fungerer:

– Etter at man har lastet ned app-en og gitt samtykke til bruk, vil den lage såkalte «dagnøkler» for den enkelte bruker som er hemmelige og ikke deles med mindre brukeren aktivt ber om det. Appen lager også «kontaktnøkler» som utveksles mellom telefoner med jevne mellomrom gjennom dagen. Disse kontaktnøklene inneholder ikke personidentifiserende informasjon.

Først når du er bekreftet smittet av koronaviruset, kan du velge å dele dine dagnøkler. Da må du logge inn via ID-porten med for eksempel BankID eller MinID, så blir dataene kryss-sjekket mot Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).

Deretter kan du laste opp dine dagnøkler for siste 14 dager til appen.

– Appen vil da laste opp dine data fra de siste to ukene og lagre denne informasjonen sentralt, men ikke sammen med personinformasjon.

– Dagnøklene vil så bli sjekket opp mot kontaktnøklene på din telefon, kryss-sjekket mot signalstyrke for å kunne estimere hvor lang og hvor nær kontakten med de andre telefonene har vært. Deretter vil det blir sendt ut varsler til brukere du har vært i kontakt med.

Personvern i førersetet
Pål Solerød, som er informasjonssikkerhetsleder i FHI sier de har hatt stort fokus på nettopp personvern i arbeidet.

– Første forsøk gikk ikke så bra. Men denne appen følger EUs retningslinjer for personvern. Så langt det er mulig bruker vi desentral lagring av opplysninger. Vi bruker ikke GPS-sporing, og det er kun kontakter som blir registrert. Dette skjer via Bluetooth. Samtykke til bruk skjer i to steg; først når appen tas i bruk, så når du deler opplysningene, sier han.

FHI jobber nå med risiko- og sårbarhetsanalyser, basert på beste praksis internasjonalt, beskriver Solerød.

– Løsningen er robust og stabil, men ennå gjenstår en god del sikkerhetstesting. Dette vil fortsette også etter lansering. Vi har også gjennomført en trusselvurdering, basert på erfaringer i Danmark, og har ikke funnet store angrep fra aktører som vil sabotere, sier han.

Det vil imidlertid være en risiko for å få falske resultater. Med Bluetooth-sporing vil mange som ikke er smittet få varsler. Og mange som er smittet ikke få det. FHI jobber nå med simuleringer for å teste hvordan treffsikkerheten påvirkes, for eksempel på en buss.  Og om det er forskjell på om du har telefonen i lomma eller i hånden.

I forrige runde opplevde også mange at app-en tømte batteriet på telefonene. Det er ikke tilfelle med den nye appen, tyder erfaringene fra Danmark på.

Sent, men godt?
Etter ti måneder med pandemi har altså Norge snart et digitalt sporingsverktøy på plass.

– I mars var det en ekstremsituasjon, alt var veldig ukjent og både hurtigheten og omfanget av smitten kom brått på oss. Dette preget utviklingsløpet i stor grad, sier Gun Peggy Knudsen i FHI.

Hun erkjenner at første versjon av Smittestopp var et resultat av et utviklingsløp som «forserte enhver best practice».

– Da mente vi at det var nødvendig. Nå har vi mer erfaring og kunnskap om viruset og har ikke jobbet under samme ekstreme tidspress som i vår, avslutter hun.